Kolera

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 20. apr. 2020 kl. 16:58 av Cnyborg (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kolera er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien vibrio cholerae. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet.

Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september 1832. I oktober samme år var det et utbrudd i Drammen, der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.

Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.

Den siste spredningen i Norge ble funnet i 1873. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall.

Se også