Kolsåsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
 
(57 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs stasjon]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]].|[[Nasjonalbiblioteket]]}}</onlyinclude>
{{thumb|Kolsåsbanen 060630.jpg|30. juni 2006 var siste driftsdag på Kolsåsbanen før banen ble stengt vest for den midlertidige endestasjonen som ble opprettet ved Husebybakken. Bildet viser et tog som har ankommet Majorstua fra Kolsås, og et annet som er på vei mot endestasjonen.|[[Leif-Harald Ruud]]|2006}}
{{thumb|Kolsåsbanen 141011.jpg|Åtte år senere - i 2014 - var trafikken i full drift igjen på hele strekningen. Her mellom Montebello og Sørbyhaugen.|Leif-Harald Ruud|2014}}
<onlyinclude>{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|Den daværende [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på [[Avløs stasjon]]. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til [[Kolsås stasjon]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}}</onlyinclude>
{{thumb|Gullfisk at Jar 1942.jpg|Gullfisk B1 ved [[Jar stasjon]] i 1942.|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Gullfisk at Jar 1942.jpg|Gullfisk B1 ved [[Jar stasjon]] i 1942.|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Bærumsbanen Class C at Kolsås.jpg|Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på [[Kolsås stasjon]] i 1943.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Bjørnsletta bru.jpg|Kolsåsbanens bru over [[Vækerøveien]] sett fra [[Bærumsveien (Oslo)|Bærumsveien]], trappen opp til [[Gamle Bjørnsletta stasjon]]s plattform for trafikk retning Oslo sentrum i bakgrunnen.|[[Robert Charles Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ca 1945}}
{{thumb|Mærradalen.jpg|Flyfoto av [[Mærradalen (Oslo)|Mærradalen]], med brua til Kolsåsbanen som krysser dalen. De tre høyblokkene på 11 etasjer i [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 42, 44, 46 til venstre for brua, hvor [[Mærradalen stasjon]] lå. [[Ullernåsen (Oslo)|Ullernåsen]] til venstre og [[Husebyskogen (Oslo)|Husebyskogen]] til høyre.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1964}}
{{thumb|Kolsåsbanen Montebello.png|Kolsåsbanens C-motorvogner 411 (nærmest) og 410 passerer [[Montebello stasjon]], vestgående plattform til venstre.|Frits van Dam/[[Norsk Jernbanemuseum]]|1966}}
{{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygningen med seteritak på [[Kolsås stasjon]]. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
{{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygningen med seteritak på [[Kolsås stasjon]]. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
{{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
{{thumb|Avløs base 23. februar 2017.jpg|Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig [[Bærumsbanen]]s verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av [[T-banen]]s tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Ryen stasjon|Ryen]].|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}}
<onlyinclude>'''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere [[Sørbyhaugen stasjon|holdeplassen Sørbyhaugen]], og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. </onlyinclude>
{{thumb|Kolsåsbanen 110514.jpg|Mellom Jar (bildet) og Bekkestua anløpes holdeplassene av både T-bane og trikk.|Leif-Harald Ruud|2011}}
 
<onlyinclude>'''[[Kolsåsbanen]]''' er i dag en del av [[T-banen|Oslo og omegns T-banenett]]. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av [[Oslo Sporveier|A/S Oslo Sporveier]]s fire vestlige [[forstadsbaner]] som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra [[Stortinget stasjon|Stortinget]] til [[Kolsås stasjon|Kolsås]] i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med [[Røabanen]] til den tidligere [[Sørbyhaugen stasjon|holdeplassen Sørbyhaugen]], og krysser grensen til Bærum ved [[Lysakerelva]]. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med [[Østensjøbanen]] som har [[Mortensrud stasjon]] som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km. </onlyinclude>


Foreningen [[Kolsåsbanens Venner]] ble etablert i 1993.
Foreningen [[Kolsåsbanens Venner]] ble etablert i 1993.
Linje 15: Linje 22:


== Kolsåsbanen ==
== Kolsåsbanen ==
Etter at forbindelseslinjen fra [[Jar stasjon]] til [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble tatt i bruk 1942, fikk banen dagens navn, samtidig som også Røabanen ble forlenget inn i Bærum. Samtidig ble også Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til [[Kolsås stasjon]], og Bærumsbanen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene, Type C1, ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås via [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og ført videre inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]].
I 1930-årene arbeidet selskapet A/S&nbsp;Bærumsbanen med planer om en ny forstadsbane med tilknytning til [[Majorstuen stasjon]] og derfra videre gjennom tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]], søkte selskapet i 1936 [[Aker kommune]] om konsesjon på å bygge en tilknytningslinje fra [[Jar stasjon]] til [[Røabanen]] ved [[Sørbyhaugen stasjon]]. Selskapet fikk byggekonsesjon 30. april 1937, med det vanlige forbehold om at prosjektet måtte godkjennes av [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] før igangsettelse.  men kommunen og selskapet ble ikke enige om hvordan traséen skulle føres over [[Mærradalen (Oslo)|Mærradalen]]. Baneselskapet ville ha den billigste løsningen, det vil si å føre banen over på en høy fylling, men dette gikk kommunen imot av estetiske grunner. Merkostnadene med å bygge bru var imidlertid rundt kr 500&nbsp;000 (2021: drøyt 18 millioner), og dette var så mye at det truet med å velte hele prosjektet. Kommunen ga seg da i 1938 og sa seg villig til å akseptere en gjenfylling, men snudde senere samme år og krevde igjen en bruløsning. Til slutt måtte Arbeidsdepartementet avgjøre saken og besluttet i 1939 at det måtte bygges bru.
 
Anleggsarbeidene begynte i april 1939, men kom til et opphold i mai 1940 som følge av krigen. Arbeidene kom igang igjen i februar 1941 og forbindelseslinjen kunne åpnes 15. juni 1942. Banen fikk da dagens navn, og Røabanen ble rett etter krigen også forlenget forlenget inn i Bærum. Samtidig ble også Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til [[Kolsås stasjon]], og Bærumsbanen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene, Type C1, ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås via [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]] og ført videre inn i tunnelen til [[Nationaltheatret stasjon]].


Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971.
Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971.
Banen hadde opprinnelig 27 holdeplasser mellom [[Nationaltheatret stasjon]] og [[Kolsås stasjon]]. 5. juli 1957 ble den noe provisoriske [[Mærradalen stasjon]] og [[Ullernåsen stasjon]] (som lå rundt 150 meter lengre vest for dagens) slått sammen til en ny  med navnet Ullernåsen mellom de to gamle, og denne fikk allerede da plattformer for trevognstog.


I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på [[Stortinget stasjon]], fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning.
I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på [[Stortinget stasjon]], fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som [[Østeråsbanen]] og [[Sognsvannsbanen]] ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning.
Linje 24: Linje 35:
Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og [[Oslo kommune]] og [[Akershus|Akershus fylkeskommune]] har finansiert de deler som ligger innen eget område.
Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og [[Oslo kommune]] og [[Akershus|Akershus fylkeskommune]] har finansiert de deler som ligger innen eget område.


* 18. august 2008: Åpnet delstrekningen fra [[Montebello stasjon|Montebello]], til [[Ullernåsen stasjon|Ullernåsen]] og [[Åsjordet stasjon]].
Banen stengte for trafikk helt fram til Kolsås 1. juli 2006, og den tidligere [[Husebybakken stasjon]] ble gjenåpnet som midlertidig endestasjon. For at de siste tilkoblingsarbeidene skulle bli utført, stengte denne 31. mai 2008 og togene på Kolsåsbanen snudde disse sommermånedene på [[Holmen stasjon]] og det var buss-for-bane tjeneste fra [[Makrellbekken stasjon]].
* 17. august 2010:Forlengelse til [[Bjørnsletta stasjon|Bjørnsletta]], og i desember samme år til [[Jar stasjon]].
 
* 15. august 2011:Videreføring og forlenget til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon]].
* 18. august 2008: Åpnet delstrekningen fra [[Montebello stasjon|Montebello]] til [[Ullernåsen stasjon|Ullernåsen]] og [[Åsjordet stasjon]].
* 17. august 2010: Forlengelse til [[Bjørnsletta stasjon|Bjørnsletta]].
* 1. desember 2010: Forlengelse til [[Jar stasjon]].
* 15. august 2011: Videreføring og forlenget til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon]].
* 8. oktober 2012: Forlenget til [[Gjønnes stasjon]].  
* 8. oktober 2012: Forlenget til [[Gjønnes stasjon]].  
* 15. desember 2013: Ferdigstilling fra Gjønnes til [[Haslum stasjon]] og [[Avløs stasjon]].
* 15. desember 2013: Ferdigstilling fra Gjønnes til [[Haslum stasjon]] og [[Avløs stasjon]].
* 12. oktober 2014:Hele banen ferdigstilt fra Avløs videre til [[Gjettum stasjon]], [[Hauger stasjon]] og [[Kolsås stasjon]].
* 12. oktober 2014: Hele banen ferdigstilt fra Avløs videre til [[Gjettum stasjon]], [[Hauger stasjon]] og [[Kolsås stasjon]].


T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.
T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.
Linje 44: Linje 58:
!Stasjon
!Stasjon
!Åpnet
!Åpnet
!Stengt
!Kommune
!Kommune
!Km fra Stortinget
!Km fra Stortinget
Linje 52: Linje 67:
|[[Stortinget stasjon]]
|[[Stortinget stasjon]]
|1977/1987
|1977/1987
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
| 0  
| 0  
Linje 60: Linje 76:
|[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]
|[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]
|1928
|1928
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|0,7
|0,7
Linje 68: Linje 85:
|''[[Valkyrie plass stasjon|Valkyrie plass]]''
|''[[Valkyrie plass stasjon|Valkyrie plass]]''
|1928
|1928
|1985
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|2,4
|2,4
|
|
|Kolsåsbanen fra 1942, nedlagt i 1985. Stasjon intakt.
|Kolsåsbanen fra 1942. Stasjon intakt.
|[[Fil:Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|100px]]
|[[Fil:Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]
|[[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]
|1898
|1898
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|2,7
|2,7
Linje 84: Linje 103:
|''[[Volvat stasjon|Volvat]]''
|''[[Volvat stasjon|Volvat]]''
|1912
|1912
|1997
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|3,4
|3,4
|
|
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i 1997, da t-banetogene ble for lange. Stasjon intakt.
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned da t-banetogene ble for lange. Stasjon intakt.
|[[Fil:Volvat stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Volvat stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Borgen stasjon|Borgen]]
|[[Borgen stasjon|Borgen]]
|1912
|1912
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|3,8
|3,8
|[[Røabanen]]
|[[Røabanen]]
|Kolsåsbanen fra 1942
|Kolsåsbanen fra 1942. Flyttet noe vestover ved oppgradering til metrostandard i 1995.
|[[Fil:Borgen stasjon Oslo 2013 2.jpg|100px]]
|[[Fil:Borgen stasjon Oslo 2013 2.jpg|100px]]
|-
|-
|''[[Heggeli stasjon|Heggeli]]''
|''[[Heggeli stasjon|Heggeli]]''
|1912
|1912
|1995
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|4,2
|4,2
|
|
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i 1995 i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|
|[[Fil:Heggeli stasjon.png|100px]]
|-
|-
|[[Smestad stasjon|Smestad]]
|[[Smestad stasjon|Smestad]]
|1912
|1912
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|4,6
|4,6
Linje 116: Linje 139:
|''[[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]]''
|''[[Sørbyhaugen stasjon|Sørbyhaugen]]''
|1935
|1935
|1995
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|5,0
|5,0
|
|
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i 1995 i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet
|Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|[[Fil:Sørbyhaugen stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Sørbyhaugen stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|''[[Husebybakken stasjon|Husebybakken]]''
|''[[Husebybakken stasjon|Husebybakken]]''
|1942/2006
|1942<br>2006
|1961<br>2008
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|5,7
|
|
|
|Midlertidig åpnet som endestasjon i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|Nedlagt 1961, midlertidig åpnet i 2006-2008 som endestasjon i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|
|
|-
|-
|[[Montebello stasjon|Montebello]]
|[[Montebello stasjon|Montebello]]
|1942
|1942
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|6,0
|6,0
Linje 137: Linje 163:
|Stengt for oppgradering 2006-2008
|Stengt for oppgradering 2006-2008
|[[Fil:Montebello stasjon Oslo 2015.jpg|100px]]
|[[Fil:Montebello stasjon Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|''[[Mærradalen stasjon|Mærradalen]]''
|1942
|1957
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|6,7
|
|Lagt ned 5. juli 1957, stasjonen fjernet, idag tre høyblokker i [[Silurveien (Oslo)|Silurveien]] 42, 44, 46 på stedet.
|[[Fil:Ullernåsen 130420.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Ullernåsen stasjon|Ullernåsen]]
|[[Ullernåsen stasjon|Ullernåsen]]
|1942
|1942
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|6,8
|7,0/6,8
|
|
|Stengt for oppgradering 2006-2008
|1957: Flyttet 150 lenger øst og slått sammen med Mærradalen. Stengt for oppgradering 2006-2008
|[[Fil:Ullernaasen stasjon.JPG|100px]]
|[[Fil:Ullernaasen stasjon.JPG|100px]]
|-
|-
|[[Åsjordet stasjon|Åsjordet]]
|[[Åsjordet stasjon|Åsjordet]]
|1942
|1942
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|7,4
|7,4
Linje 153: Linje 190:
|Stengt for oppgradering 2006-2008, endestasjon fram til 2010
|Stengt for oppgradering 2006-2008, endestasjon fram til 2010
|[[Fil:Åsjordet stasjon Oslo 2015.jpg|100px]]
|[[Fil:Åsjordet stasjon Oslo 2015.jpg|100px]]
|-
|''[[Gamle Bjørnsletta stasjon|Gamle Bjørnsletta]]''
|1942
|2006
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|7,8
|
|Kun adkomst ved trapper, flyttet ved oppgradering til T-banestandard.
|[[Fil:Gml Bjørnsletta.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Bjørnsletta stasjon|Bjørnsletta]]
|[[Bjørnsletta stasjon|Bjørnsletta]]
|1942/2010
|2010
|
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|7,8 / 8,2
|8,2
|
|
|Stengt for oppgradering til T-banestandard i 2006. Ny stasjon åpnet ca fire hundre meter lenger vest i 2010
|Åpnet 17. august 2010, ca fire hundre meter lenger vest for gamle Bjørnsletta
|[[Fil:Bjørnsletta stasjon Kolsåsbanen 2015.jpg|100px]]
|[[Fil:Bjørnsletta stasjon Kolsåsbanen 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|''[[Lysakerelven stasjon|Lysakerelven]]''
|''[[Lysakerelven stasjon|Lysakerelven]]''
|1942
|1942
|2006
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|8,4
|8,4
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, erstattet i 2010 av nye Bjørnsletta stasjon, noen hundre meter lenger øst. Stasjon fjernet.
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Bjørnsletta stasjon, rundt 250 meter lenger øst. Stasjon fjernet.
|[[Fil:Lysakerelven stasjon.jpg|100px]]
|[[Fil:Lysakerelven stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Jar stasjon|Jar]]
|[[Jar stasjon|Jar]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|9,1
|9,1
Linje 180: Linje 229:
|''[[Tjernsrud stasjon|Tjernsrud]]''
|''[[Tjernsrud stasjon|Tjernsrud]]''
|1924
|1924
|2006
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|9,4
|9,4
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, erstattet av nye Ringstabekk. Stasjon fjernet, undergang etablert på stedet.
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Ringstabekk. Stasjon fjernet, undergang etablert på stedet.
|[[Fil:699 Tjernsrud St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00233 bldsa PK22444.jpg|100px]]
|[[Fil:699 Tjernsrud St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00233 bldsa PK22444.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]]
|[[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|10,5 / 10,2
|10,5 / 10,2
Linje 196: Linje 247:
|''[[Egne Hjem stasjon|Egne Hjem]]''
|''[[Egne Hjem stasjon|Egne Hjem]]''
|1924
|1924
|2006
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|10,8
|10,8
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006. Stasjon fjernet.
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard. Stasjon fjernet.
|[[Fil:698 Egne Hjem St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00221 bldsa PK22421.jpg|100px]]
|[[Fil:698 Egne Hjem St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00221 bldsa PK22421.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Bekkestua stasjon|Bekkestua]]
|[[Bekkestua stasjon|Bekkestua]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|11,4
|11,4
Linje 212: Linje 265:
|[[Gjønnes stasjon|Gjønnes]]
|[[Gjønnes stasjon|Gjønnes]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|11,8
|11,8
Linje 220: Linje 274:
|[[Haslum stasjon|Haslum]]
|[[Haslum stasjon|Haslum]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|13,2 / 13,0
|13,2 / 13,0
Linje 228: Linje 283:
|[[Avløs stasjon|Avløs]]
|[[Avløs stasjon|Avløs]]
|1924
|1924
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|13,5 / 13,6
|13,5 / 13,6
Linje 236: Linje 292:
|''[[Valler stasjon|Valler]]''
|''[[Valler stasjon|Valler]]''
|1930
|1930
|2006
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|14,8
|14,8
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, erstattet i 2014 av nye Gjettum stasjon, noen meter lenger vest. Stasjon fjernet.
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Gjettum stasjon, rundt 100 meter lenger vest. Stasjon fjernet.
|
|[[Fil:Valler stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Gjettum stasjon|Gjettum]]
|[[Gjettum stasjon|Gjettum]]
|1930/2014
|2014
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|15,5 / 15,0
|15,0
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, flyttet ca fem hundre meter lengre øst og slått sammen med Valler i 2014. Gammel stasjon fjernet.
|Ny stasjon rundt 500 meter lenger øst og slått sammen med Valler.
|[[Fil:Gjettum stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Gamle Gjettum stasjon|Gamle Gjettum]]
|1930
|2006
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|15,5
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, ny stasjon flyttet rundt 500 meter lengre øst. Gammel stasjon fjernet.
|[[Fil:Gjettum gamle.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Hauger stasjon|Hauger]]
|[[Hauger stasjon|Hauger]]
|1930
|1930
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|16,5
|16,5
|
|
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2014
|Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2014
|
|[[Fil:Hauger stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Kolsås stasjon|Kolsås]]
|[[Kolsås stasjon|Kolsås]]
|1930
|1930
|
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|[[Bærum kommune|Bærum]]
|17,3
|17,3
Linje 268: Linje 337:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* [https://sporveien.com/inter/prosjekter/prosjekt?p_document_id=2639638 Oppgradering av Kolsåsbanen], [[Sporveien]]
* [https://ruter.no/om-ruter/presse/pressemeldinger/kolsasbanen/?sq=Kols%c3%a5s+stasjon Kolsåsbanen er ferdigstilt og åpnet for trafikk helt til Kolsås], ruter.no 12. oktober 2014, sist endret 7. januar 2015
* [https://ruter.no/om-ruter/presse/pressemeldinger/kolsasbanen/?sq=Kols%c3%a5s+stasjon Kolsåsbanen er ferdigstilt og åpnet for trafikk helt til Kolsås], ruter.no 12. oktober 2014, sist endret 7. januar 2015
* [https://web.archive.org/web/20110526091227/http://www.tbane.no/index.aspx?cat=617538&id=922923 Husebybakken stasjon stenger], T-banen, 27. mai 2008
*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind'', ss. 267-270, Oslo kommune, Oslo 1958. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120705093|side=282}}
* Wikipedia.no: [https://no.wikipedia.org/wiki/Kols%C3%A5sbanen Kolsåsbanen]
* {{Våre T-banestasjoner}}


{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{artikkelkoord|59.914762|N|10.501041|Ø}}<!-- Endestasjonen Kolsås-->
[[Kategori:Kolsåsbanen| ]]
[[Kategori:Kolsåsbanen| ]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Etableringer i 1942]]
[[Kategori:Etableringer i 1942]]

Nåværende revisjon fra 4. sep. 2023 kl. 06:05

30. juni 2006 var siste driftsdag på Kolsåsbanen før banen ble stengt vest for den midlertidige endestasjonen som ble opprettet ved Husebybakken. Bildet viser et tog som har ankommet Majorstua fra Kolsås, og et annet som er på vei mot endestasjonen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2006).
Åtte år senere - i 2014 - var trafikken i full drift igjen på hele strekningen. Her mellom Montebello og Sørbyhaugen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2014).
Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1924-1929).
Gullfisk B1 ved Jar stasjon i 1942.
Foto: Oslo byarkiv
Kolsåsbanens Type C1-vogn ved ankomstplattformen på Kolsås stasjon i 1943.
Kolsåsbanens bru over Vækerøveien sett fra Bærumsveien, trappen opp til Gamle Bjørnsletta stasjons plattform for trafikk retning Oslo sentrum i bakgrunnen.
Flyfoto av Mærradalen, med brua til Kolsåsbanen som krysser dalen. De tre høyblokkene på 11 etasjer i Silurveien 42, 44, 46 til venstre for brua, hvor Mærradalen stasjon lå. Ullernåsen til venstre og Husebyskogen til høyre.
Kolsåsbanens C-motorvogner 411 (nærmest) og 410 passerer Montebello stasjon, vestgående plattform til venstre.
Foto: Frits van Dam/Norsk Jernbanemuseum (1966).
Stasjonsbygningen med seteritak på Kolsås stasjon. Bak til høyre sees parkeringsplasen i den tidligere vendesløyfen, og den tidligere avgangsplattformen hvor også dette huset sto kan sees til venstre i denne bakgrunnen.
Foto: Pål Giørtz
Verkstedsbygningene på Avløs var opprinnelig Bærumsbanens verkstedsanlegg. I forbindelse med oppgraderingen av Kolsåsbanen til metrostandard i 2015 ble anlegget utvidet med fire nye løp og ble avløst av T-banens tre verksteds- og baseanlegg, i tillegg til Majorstuen og Ryen.
Foto: Pål Giørtz
Mellom Jar (bildet) og Bekkestua anløpes holdeplassene av både T-bane og trikk.
Foto: Leif-Harald Ruud (2011).

Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km.

Foreningen Kolsåsbanens Venner ble etablert i 1993.

Bakgrunn

Utdypende artikler: Lilleakerbanen og Bærumsbanen

Banetraseen ut til Kolsås ble opprinnelig anlagt som en forlengelse av Lilleakerbanen, som åpnet 1919. I 1924 ble denne forlenget som Bærumsbanen til Bekkestua og Avløs stasjon, og videre i 1930 til Kolsås. Strekningen fra Avløs til Kolsås var da på enkeltspor.

En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.

Kolsåsbanen

I 1930-årene arbeidet selskapet A/S Bærumsbanen med planer om en ny forstadsbane med tilknytning til Majorstuen stasjon og derfra videre gjennom tunnelen til Nationaltheatret stasjon, søkte selskapet i 1936 Aker kommune om konsesjon på å bygge en tilknytningslinje fra Jar stasjon til Røabanen ved Sørbyhaugen stasjon. Selskapet fikk byggekonsesjon 30. april 1937, med det vanlige forbehold om at prosjektet måtte godkjennes av Arbeidsdepartementet før igangsettelse. men kommunen og selskapet ble ikke enige om hvordan traséen skulle føres over Mærradalen. Baneselskapet ville ha den billigste løsningen, det vil si å føre banen over på en høy fylling, men dette gikk kommunen imot av estetiske grunner. Merkostnadene med å bygge bru var imidlertid rundt kr 500 000 (2021: drøyt 18 millioner), og dette var så mye at det truet med å velte hele prosjektet. Kommunen ga seg da i 1938 og sa seg villig til å akseptere en gjenfylling, men snudde senere samme år og krevde igjen en bruløsning. Til slutt måtte Arbeidsdepartementet avgjøre saken og besluttet i 1939 at det måtte bygges bru.

Anleggsarbeidene begynte i april 1939, men kom til et opphold i mai 1940 som følge av krigen. Arbeidene kom igang igjen i februar 1941 og forbindelseslinjen kunne åpnes 15. juni 1942. Banen fikk da dagens navn, og Røabanen ble rett etter krigen også forlenget forlenget inn i Bærum. Samtidig ble også Kolsåsbanen utbygget med dobbelspor helt ut til Kolsås stasjon, og Bærumsbanen ble delt i to: Den nåværende Kolsåsbanen; og Lilleakerbanen, som fikk nytt endepunkt på Jar. De tradisjonelle brede, blå Kolsåsvognene, Type C1, ble samtidig satt i drift og trafikkerte Kolsås via Majorstuen og ført videre inn i tunnelen til Nationaltheatret stasjon.

Driftsselskapet A/S Bærumsbanen ble i 1944 underlagt A/S Oslo Sporveier, og slettet som formelt aksjeselskap i 1971.

Banen hadde opprinnelig 27 holdeplasser mellom Nationaltheatret stasjon og Kolsås stasjon. 5. juli 1957 ble den noe provisoriske Mærradalen stasjon og Ullernåsen stasjon (som lå rundt 150 meter lengre vest for dagens) slått sammen til en ny med navnet Ullernåsen mellom de to gamle, og denne fikk allerede da plattformer for trevognstog.

I 1987 ble de vestlige forstadsbanene knyttet sammen med de østlige T-banene med omstigning på Stortinget stasjon, fra 1995 uten omstigning. Kolsåsbanen ble ikke ombygd til T-banestandard, slik som Østeråsbanen og Sognsvannsbanen ble. Sommeren 2003 ble banestrekningen Bekkestua–Kolsås nedlagt og erstattet med busser. Banen ble etter en rekke protester gjenåpnet i november 2004, men 1. juli 2006 ble banen igjen stengt, nå for å bli bygd om til T-banestandard. Tog østfra snudde da ved den midlertidige holdeplassen Husebybakken, før Montebello stasjon som var under opprustning.

Oppgradering til T-banestandard

Den nye, oppgraderte banen ble bygget i den eksisterende trasén, og den 12 km lange banestrekningen fikk full utskiftning av underbygning, overbygning, sviller, skinner, nye stasjoner og oppgradert strømforsyning. Samtidig ble det bygget 13 nye stasjoner med universell utforming, og har plattformer for 6-vognstog på rett linje. Alle planoverganger ble fjernet. Dette hadde en samlet kostnad på kr 2,9 milliarder, og Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har finansiert de deler som ligger innen eget område.

Banen stengte for trafikk helt fram til Kolsås 1. juli 2006, og den tidligere Husebybakken stasjon ble gjenåpnet som midlertidig endestasjon. For at de siste tilkoblingsarbeidene skulle bli utført, stengte denne 31. mai 2008 og togene på Kolsåsbanen snudde disse sommermånedene på Holmen stasjon og det var buss-for-bane tjeneste fra Makrellbekken stasjon.

T-banen fra Kolsås har avgang hvert kvarter, og reisetiden fra Kolsås til Majorstuen er 26 minutter.

Billettprisen er den samme for hele T-banesystemet, som ligger i sone 1.

Stasjoner

Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Stortinget stasjon til Kolsås. På Stortinget stasjon videreføres linje 3 til Mortensrud stasjon. Det tar etter rutetabellen 56 minutter å reise hele strekningen. Fra Kolsås til Stortinget tar det 30 minutter.

Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.

Stasjon Åpnet Stengt Kommune Km fra Stortinget Forbindelser Merknader Bilde
Stortinget stasjon 1977/1987 Oslo 0 Alle T-banens linjer Opprinnelig Sentrum stasjon, stengt 1983-87 etter vannlekkasje og tilkobling til vestlige linjer. Dagens navn fra 1987 Stortinget stasjon.jpg
Nationaltheatret 1928 Oslo 0,7 Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen Kolsåsbanen fra 1942 Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg
Valkyrie plass 1928 1985 Oslo 2,4 Kolsåsbanen fra 1942. Stasjon intakt. Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg
Majorstuen 1898 Oslo 2,7 Alle T-banens linjer, tre sporveislinjer og fem busslinjer Åpnet som endestasjon for Holmenkollbanen. Kolsåsbanen fra 1942 2 Christiania Ved Majorstuen, Holmenkollbanen, en sportsøndag - no-nb digifoto 20151020 00067 bldsa PK04019.jpg
Volvat 1912 1997 Oslo 3,4 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned da t-banetogene ble for lange. Stasjon intakt. Volvat stasjon.jpg
Borgen 1912 Oslo 3,8 Røabanen Kolsåsbanen fra 1942. Flyttet noe vestover ved oppgradering til metrostandard i 1995. Borgen stasjon Oslo 2013 2.jpg
Heggeli 1912 1995 Oslo 4,2 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet. Heggeli stasjon.png
Smestad 1912 Oslo 4,6 Røabanen Kolsåsbanen fra 1942 1421 Smestad. Røabanen - no-nb digifoto 20150916 00079 bldsa PK05227.jpg
Sørbyhaugen 1935 1995 Oslo 5,0 Kolsåsbanen fra 1942, lagt ned i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet. Sørbyhaugen stasjon.jpg
Husebybakken 1942
2006 		1961
2008 		Oslo 5,7 Midlertidig åpnet som endestasjon i forbindelse med oppgrading til T-banestandard. Stasjon fjernet.
Montebello 1942 Oslo 6,0 Stengt for oppgradering 2006-2008 Montebello stasjon Oslo 2015.jpg
Mærradalen 1942 1957 Oslo 6,7 Lagt ned 5. juli 1957, stasjonen fjernet, idag tre høyblokker i Silurveien 42, 44, 46 på stedet. Ullernåsen 130420.jpg
Ullernåsen 1942 Oslo 7,0/6,8 1957: Flyttet 150 lenger øst og slått sammen med Mærradalen. Stengt for oppgradering 2006-2008 Ullernaasen stasjon.JPG
Åsjordet 1942 Oslo 7,4 Stengt for oppgradering 2006-2008, endestasjon fram til 2010 Åsjordet stasjon Oslo 2015.jpg
Gamle Bjørnsletta 1942 2006 Oslo 7,8 Kun adkomst ved trapper, flyttet ved oppgradering til T-banestandard. Gml Bjørnsletta.jpg
Bjørnsletta 2010 Oslo 8,2 Åpnet 17. august 2010, ca fire hundre meter lenger vest for gamle Bjørnsletta Bjørnsletta stasjon Kolsåsbanen 2015.jpg
Lysakerelven 1942 2006 Oslo 8,4 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Bjørnsletta stasjon, rundt 250 meter lenger øst. Stasjon fjernet. Lysakerelven stasjon.jpg
Jar 1924 Bærum 9,1 Lilleakerbanen Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2010 Gullfisk at Jar 1942.jpg
Tjernsrud 1924 2006 Bærum 9,4 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Ringstabekk. Stasjon fjernet, undergang etablert på stedet. 699 Tjernsrud St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00233 bldsa PK22444.jpg
Ringstabekk 1924 Bærum 10,5 / 10,2 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet ca tre hundre meter lengre øst i 2011 705 Ringstabekk St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00231 bldsa PK22434.jpg
Egne Hjem 1924 2006 Bærum 10,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard. Stasjon fjernet. 698 Egne Hjem St. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00221 bldsa PK22421.jpg
Bekkestua 1924 Bærum 11,4 Lilleakerbanen Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2011 712 Bekkestua St Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00154 bldsa PK22136.jpg
Gjønnes 1924 Bærum 11,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2012 Gjønnes stasjon 2018.jpg
Haslum 1924 Bærum 13,2 / 13,0 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet to hundre meter lengre øst i 2013 702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg
Avløs 1924 Bærum 13,5 / 13,6 Kun verkstedsbase 1924-1930, publikumstrafikk fra 1930. Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet ca 150 meter vest i 2013 Avløs stasjon 23. februar 2017.jpg
Valler 1930 2006 Bærum 14,8 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, erstattet av nye Gjettum stasjon, rundt 100 meter lenger vest. Stasjon fjernet. Valler stasjon.jpg
Gjettum 2014 Bærum 15,0 Ny stasjon rundt 500 meter lenger øst og slått sammen med Valler. Gjettum stasjon.jpg
Gamle Gjettum 1930 2006 Bærum 15,5 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard, ny stasjon flyttet rundt 500 meter lengre øst. Gammel stasjon fjernet. Gjettum gamle.jpg
Hauger 1930 Bærum 16,5 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 2014 Hauger stasjon.jpg
Kolsås 1930 Bærum 17,3 Stengt i forbindelse med oppgradering til T-banestandard i 2006, gjenåpnet 100 meter lenger sør i 2014 Kolsås stasjon 20160831.jpg

Eksterne lenker


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Kolsåsbanen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.914762° N 10.501041° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kolsåsbanen&oldid=1923988»