Kolsåstoppen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Søndre Kolsåstopp sett fra Bryn kirkegård, med noe av bebyggelsen i Løkenhavna
Foto: Stig Rune Pedersen
Nordre (t.v.) og Søndre Kolsåstopp sett fra nordvestre side av Stovivannet.
Foto: Erik Unneberg/Bærum bibliotek (2009).
Bygdeborgen Gråmagan på rett ovenfor Dalbo gård mot Dælivannet inngår i Kolsås verneområde
Foto: Pål Giørtz
Vestre bygdeborg sett fra Gjettum gård
Foto: Pål Giørtz

Kolsås, skogkledd ås i Bærum kommune med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, Nordre Kolsås, 379 moh, og Søndre Kolsås, ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør.

Særlig fra toppen av stupet i sør er det vid utsikt over Bærum og Oslofjordens indre basseng. Ved foten under stupet i sørvest er Kolsås stasjon, endestasjon for Kolsåsbanen fra Oslo. Inne i fjellet lå inntil 1994 hovedkvarteret for NATOs nordkommando (se Kolsås leir). Åsen har gitt navn til boligstrøket her, med villabebyggelse særlig fra tiden etter andre verdenskrig. Kolsås skisenter ligger på nordsiden.

Verneområder

Kolsås verneområder utgjør det meste av sokgsområdene rundt Kolsås og området rundt Dælivannet. Dette ble ved kgl. res. 30. juni 1978 fredet som landskapsvernområde eller naturreservat. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet.

Bygdeborger

Utdypende artikkel: Bygdeborger på Kolsås

Fire bygdeborger er registrert på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter Ole Høiland som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for KIF-hytta; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger.

Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter gården Kolsberg, eller det kan bety «ås med koller».

Geologi

Utsikt fra Kolsåstoppen
Foto: Norske næringsliv (1952)

Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet. Det går en egen geologisti fra Gamle Gjettum stasjon (hvor Levretoppen krysser Kolsåsbanen) til søndre Kolsås. Her finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr.

Klatresport

Kolsås har i hundre år stått sentralt i norsk klatresport, særlig sørveggen på Søndre Kolsås. Klatrefeltene omfatter i alt ca. 220 ruter. Filosofen og klatreren Peter Wessel Zapffe kalte Kolsås for «Bærums Akropolis».


Koordinater: 59.920635° N 10.516663° Ø



Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Kolsåstoppen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.