Kommandantskapet (Akershus festning)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommandantskapet, sett mot nord fra Festningsplassen. Deler av sidefløyen til høyre.
Foto: Commons:User:Mahlum (2007).

Kommandantskapet, også omtalt som Kapteinvaktmesterboligen eller Plassmajorboligen, bygning nummer 0059 på Akershus festning ble oppført i empirestil i 1800 på samme tomt som den tidligere kapteinløytnantboligen fra 1745, og er tegnet av arkitekt Patroclus von Hirsch.

Bruk

Bygningen ble tatt i bruk som bolig for festningskommandanten, men da denne flyttet til nabobygningen General Glads bolig som daværende plassmajor, oberstløytnant Christian Glad fikk oppført privat og ferdigstilt i 1847. Som generalmajor var han festningens kommandant i årene 1854 til 1862 og ble boende i sitt hus.

I 1862 inneholdt Kommandantskapet 13 værelser og «en saakaldet Retsal» og den ble benyttet som kontorer og bolig for plassmajoren. I 1880 ble første etasje i hovedbygningen benyttet til kontorer for plassmajoren (fire rom) og 2. brigade (to rom), mens plassmajoren hadde en seksroms leilighet i andre etasje.

I 1911 ble det innredet kontorer i sidebygningen for Dragonregimentet, og det ble lagt et betonggulv med overliggende bord. I 1948 ble det innredet kontorer i sidebygningen til Forvarets bygningstjeneste, i dag Forsvarsbygg.

Etter oppgraderingen og restaureringen i 2010-2011 blir bygningen brukt som embetsbolig for forsvarsjefen i andre etasje, og representasjons- og møtelokaler for Forsvarets ledelse i første etasje.

Bygningen

Den gamle kommandantboligen ble revet i 1743 da de sto for nærme et nytt kruttårn. Dette kan ha vært Kronprinsens kruttårn som da kan ha vært under oppføring. En ny kommandantbolig, også kalt kapteinløytnantboligen sto ferdig i 1745 på samme tomt som dagens bygning. Denne var i en etasje, og hadde sidebygning med privet, vedskjul, og kombinert stall og fjøs.

I 1798 ble dagens bygningen planlagt og prosjektert med tegninger fra Hirsch datert dette året. Disse tegningene viser en strengt symmetrisk midtgangsplan, hvor hovedhuset har en vinkelfløy i panelt tømmer. Sidefløyen er tegnet som enetasjes bygning i bindingsverk og har pikekammer, kjøkken med spiskammer og drengestue, samt fjøs til to kyr, privet og stall til fire hester. Anlegget hadde også flere uthus i utmurt bindingsverk, men disse eksisterer ikke lenger.

Bygningen måtte få nye gulv i årene 1803-1807 da de første ikke var lagt med tilstrekkelig luftning mot grunnen. Det ble også satt inn jernrister mot krypkjeller. I 1808 ble bygningen panelt.

Dagens hovedbygning står delvis på bruddsteinsmur og delvis på betongmur. Den har en liten kjeller med gulv støpt på kult (knust stein) og vegger av pusset tegl og betong. Den er oppført i to etasjer i en laftekonstruksjon, veggene er panelt utvendig og innvendig, har tre teglsteinspiper og saltak tekket med enkelkrum tegltakstein. Sidebygningen er i utmurt bindingsverk og har både innvendige og utvendig panel. Denne har saltak og pulttak tekket med enkeltkrum tegltakstein.

Det ble i årene som kom gjort ominnrredningsarbeider som følge av endret bru, særlig kontorbruk. Fra 1970-åra ble det igangsatt diverse restaurerngsarbeider, i 1973 spisestuen, i 1977 ble vinduer i andreetasjer mot Festningsplassen skiftet ut, til en noen annen type enn de originale. Ulike gulv ble skiftet i 1979, 1980 og 1985.

I 2006 ble det innstallert nytt kjøkken i andre etasje og kontorene i sideflyen ble pusset opp. Da ble tidligere eldre overflater og gulv under nyere innkladding og belegg frilagt og behandlet.

I 2010-2011 ble bygningen underlagt en omfattende restaurering og tilbakestilling til dagens framtoning og ttil dagens bruk som embetsbolig for forsvarssjefen og som representasjonslokaler og møterom for denne og Forsvarets ledelse. Da ble boligen i andre etasje videreført, men rehabilitert og fikk nødvendige tilleggsrom i sidefløyen og på loftet. Kontorene i første etasje ble endret til representasjonsformål. Opprinnelige bygningselementer ble framhevet og viktige arkitektoniske elementer be tilbakeført, som listverk, døråpninger mv.

Også hagen og gårdsplassen også oppgradert, blant annet for å møte nye bruks- og sikkerhetskrav. Det ble etablert nye støttemurer, stakitt- og smijernsgjerde, beplantning og lysthus.

Fredning

Bygningen ble forskriftsfredet 17. desember 2014 etter Kulturminneloven. Fredningen omfatter hele bygningen, både eksteriøret og interiører, inklusive sidebygningen.

I fredningsbegrunnelsen heter det blant annet at bygningen er et «tidstypisk panelt bolighus i forholdsvis enkelt detaljerte empireformer. Meget godt bevart med stor grad av opprinnelige paneler, belistninger og innvendige dører. Noen eldre vinduer bevart i sidefløy. Grunnmur og veggtømmer kan inneholde rester av den tidligere kapteinløytnantboligen fra 1745 på samme tomt».

Kilder


Koordinater: 59.90538° N 10.74019° Ø