Kommunenummer: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utdyping og lenking til SSB-rapport)
Ingen redigeringsforklaring
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kommunenummer''' er et [[siffer|firesifret]] nummer som er unikt for hver kommune. Numrene brukes til statistiske og andre forvaltningsmessige oppgaver. De ble tatt i bruk av [[Statistisk sentralbyrå]] i forbindelse med [[folketellingen 1946|folketellinga 1946]].
'''Kommunenummer''' er et [firesifret nummer som er unikt for hver kommune. Numrene brukes til statistiske og andre forvaltningsmessige oppgaver. De ble tatt i bruk av [[Statistisk sentralbyrå]] i forbindelse med [[folketellingen 1946|folketellinga 1946]].


De to første sifrene er [[fylkesnummer]]et som angir hvilket fylke kommunen ligger i. De to siste sifrene angir kommunens nummer innen fylket.  
De to første sifrene er [[fylkesnummer]]et som angir hvilket fylke kommunen ligger i. De to siste sifrene angir kommunens nummer innen fylket.  
*Som eksempel har [[Bærum]] kommunenummer '''0219''', som viser at det er kommune nummer 19 i fylke nummer 02 (Akershus).  
*Som eksempel har [[Bærum kommune|Bærum]] kommunenummer '''0219''', som viser at det er kommune nummer 19 i fylke nummer 02 (Akershus).  


Da systemet for kommunenummer ble laget, ble [[bykommune]]ne ([[kjøpstad|kjøpsteder]] og [[ladested]]er gitt har kommunenummer fra 01 og oppover, mens [[herredskommune]]ne fikk kommunenummer fra 11 og oppover. Nummerrekkefølgen tok ellers utgangspunkt i [[fogderi]]ene, slik at nummerne følger en viss topografisk orden. For eksempel er [[Liste_over_norske_kommunenummer|kommunenumrene i Sør-Trøndelag]] tildelt etter tre bevegelser fra sør til nord; først langs kysten fra [[Hemne]] til [[Osen]], deretter fra [[Oppdal]] til [[Orkdal]], og til sist fra [[Røros]] gjennom [[Gauldalen]], via [[Trondheim]] og til [[Tydal]].
Da systemet for kommunenummer ble laget, ble [[bykommune]]ne ([[kjøpstad|kjøpsteder]] og [[ladested]]er gitt har kommunenummer fra 01 og oppover, mens [[herredskommune]]ne fikk kommunenummer fra 11 og oppover. Nummerrekkefølgen tok ellers utgangspunkt i [[fogderi]]ene, slik at nummerne følger en viss topografisk orden. For eksempel er [[Liste_over_norske_kommunenummer|kommunenumrene i Sør-Trøndelag]] tildelt etter tre bevegelser fra sør til nord; først langs kysten fra [[Hemne]] til [[Osen]], deretter fra [[Oppdal]] til [[Orkdal]], og til sist fra [[Røros]] gjennom [[Gauldalen]], via [[Trondheim]] og til [[Tydal]].
Linje 9: Linje 9:
   
   
Ved kommunesammenslåinger mellom 1946 og [[1976]] fikk sammenslåingsproduktet kommunenummeret til en av kommunene som inngikk i kommunesammenslåinga. Da enkelte kommuner ble delt i 1976 og [[1977]], kunne ikke prinsippet videreføres, for kommunenummerne var nå blitt en del av kontonummerne for innbetaling til kemnerkontorene. Praksisen kunne ha fortsatt ved kommunesammenslåinger, men man valgte heller å gi sammenslåingsproduktene tdiligere ubrukte kommunenummer. Ved kommunedelingene i 1976-1977 og ved noen senere sammenslåinger, har tidligere benyttede kommunenummer likevel blitt brukt om igjen - dette for å beholde en topografisk riktig kommunenummerering. I [[Vestfold]] var det dessuten ikke ledige bykommunenummer igjen da en rekke kommuner ble sammenslått i [[1988]], så der har enkelte bykommunenummer blitt gjenbrukt.
Ved kommunesammenslåinger mellom 1946 og [[1976]] fikk sammenslåingsproduktet kommunenummeret til en av kommunene som inngikk i kommunesammenslåinga. Da enkelte kommuner ble delt i 1976 og [[1977]], kunne ikke prinsippet videreføres, for kommunenummerne var nå blitt en del av kontonummerne for innbetaling til kemnerkontorene. Praksisen kunne ha fortsatt ved kommunesammenslåinger, men man valgte heller å gi sammenslåingsproduktene tdiligere ubrukte kommunenummer. Ved kommunedelingene i 1976-1977 og ved noen senere sammenslåinger, har tidligere benyttede kommunenummer likevel blitt brukt om igjen - dette for å beholde en topografisk riktig kommunenummerering. I [[Vestfold]] var det dessuten ikke ledige bykommunenummer igjen da en rekke kommuner ble sammenslått i [[1988]], så der har enkelte bykommunenummer blitt gjenbrukt.
Som følge av [[rgionreformen 2014–2018]] fikk sammenslåtte fylker nye numre, og dermed måtte også kommunene i disse fylkene i tillegg til kommuner som ble endra i [[kommunereformen 2014–2018]] også få nye numre.


Det er flere ledige numre i tallseriene.  
Det er flere ledige numre i tallseriene.  


== Se også ==
==Litteratur==
*[[Liste over norske kommunenummer]]
* {{Juvkam 1999}}
 
* {{WP-lenke|Kommunenummer|nb}}
==Eksterne lenker==
*SSB-rapporten [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen], utarbeidet av Dag Juvkam.


[[Kategori:Kommuner|*Kommunenummer]]
[[Kategori:Kommuner]]
[[Kategori:Administrativ inndeling]]

Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 12:08

Kommunenummer er et [firesifret nummer som er unikt for hver kommune. Numrene brukes til statistiske og andre forvaltningsmessige oppgaver. De ble tatt i bruk av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med folketellinga 1946.

De to første sifrene er fylkesnummeret som angir hvilket fylke kommunen ligger i. De to siste sifrene angir kommunens nummer innen fylket.

  • Som eksempel har Bærum kommunenummer 0219, som viser at det er kommune nummer 19 i fylke nummer 02 (Akershus).

Da systemet for kommunenummer ble laget, ble bykommunene (kjøpsteder og ladesteder gitt har kommunenummer fra 01 og oppover, mens herredskommunene fikk kommunenummer fra 11 og oppover. Nummerrekkefølgen tok ellers utgangspunkt i fogderiene, slik at nummerne følger en viss topografisk orden. For eksempel er kommunenumrene i Sør-Trøndelag tildelt etter tre bevegelser fra sør til nord; først langs kysten fra Hemne til Osen, deretter fra Oppdal til Orkdal, og til sist fra Røros gjennom Gauldalen, via Trondheim og til Tydal.

Før 1946 hadde mange kommuner blitt slått sammen med andre, skiftet fylkestilhøriget eller fått statusen endret fra herred til by. I historiske oversikter er det derfor laget ekstra kommunenummer, der det første av de to kommunesifferne er 8 eller 9 (som ellers ikke er i bruk). 1280 Årstad, som på et tidlig tidspunkt ble slått sammen med Bergen, er et eksempel på dette.

Ved kommunesammenslåinger mellom 1946 og 1976 fikk sammenslåingsproduktet kommunenummeret til en av kommunene som inngikk i kommunesammenslåinga. Da enkelte kommuner ble delt i 1976 og 1977, kunne ikke prinsippet videreføres, for kommunenummerne var nå blitt en del av kontonummerne for innbetaling til kemnerkontorene. Praksisen kunne ha fortsatt ved kommunesammenslåinger, men man valgte heller å gi sammenslåingsproduktene tdiligere ubrukte kommunenummer. Ved kommunedelingene i 1976-1977 og ved noen senere sammenslåinger, har tidligere benyttede kommunenummer likevel blitt brukt om igjen - dette for å beholde en topografisk riktig kommunenummerering. I Vestfold var det dessuten ikke ledige bykommunenummer igjen da en rekke kommuner ble sammenslått i 1988, så der har enkelte bykommunenummer blitt gjenbrukt.

Som følge av rgionreformen 2014–2018 fikk sammenslåtte fylker nye numre, og dermed måtte også kommunene i disse fylkene i tillegg til kommuner som ble endra i kommunereformen 2014–2018 også få nye numre.

Det er flere ledige numre i tallseriene.

Litteratur