Kongeloven av 1665

Kongeloven av 1665 (Lex Regia) var den viktigste forfatningsloven under eneveldet i Danmark-Norge. Eneveldet ble innført gjennom et statskupp utført av kong Frederik III. Året etter kom Enevoldsregjeringsakten, men det var først med kongeloven av 1665 at det juridiske grunnlaget for eneveldet virkelig kom på plass. For Norges del ble denne loven stående inntil bruddet med Danmark og påfølgende innføring av Eidsvollsgrunnloven i 1814.

Kongeloven av 1665.
Foto: Thomas Bredøl (2007).

Loven ble forfatta av Peter Schumacher i 1661, men ble liggende uten kongens signatur helt til 1665. Den ble så holdt hemmelig fram til tronskiftet i 1670, da Christian V tok over tronen. Grunnen til at den kunne holdes hemmelig var at Enevoldsregjeringsakten allerede hadde spesifisert de viktigste bestemmelsene, som avskaffelsen av stenderstyret gjennom Riksrådet, at valgmonarki ble erstatta av arvemonarki og at kongen ikke lenger måtte gi en håndfestning ved tiltredelse. Først i 1709 ble kongeloven trykt slik at den ble mer allment tilgjengelig.

Bestemmelsene dekker i står grad det samme som Enevoldsregjeringsakten. Det kan nevnes at det knapt er noen annen forfatningslov i historien som så klart og tydelig har gitt kongen ubegrensa makt.

I Danmark ble denne lovens stående ved lag helt til 1849, da landet fikk sitt første moderne grunnlov. To av bestemmelsene har aldri blitt erstatta av nyere lover, og er derfor gjeldende rett i Danmark. § 21 forbyr prinser å gifte seg eller å reise ut av landet uten kongens samtykke, mens § 25 slår fast at prinser bare er juridisk ansvarlige overfor kongen. Man har beholdt denne språkdrakta, men med kongen menes her monarken selv, ikke regjeringa. At man beholder deler av gamle lover på denne måten er det skikk for både i Danmark og Norge; for eksempel er deler av Christian Vs norske lov er fortsatt gjeldende lov i Norge[1].

Noter

Kilder