Kongens gate (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Kongens gate er ei gate i Oslo sentrum. Den var en del av det opprinnelige gatenettet i Christiania ved grunnleggelsen i 1624. Kongens gate og Akersgata er de eneste gatene i området som har beholdt sine opprinnelige navn. Den fulgte mer eller mindre den gamle adkomstveien til Akershus festning nordfra, men ble rettet ut noe for å passe inn i gatenettet i Kvadraturen.

Gata strekker seg fra Akershusstranda til Stortorvet. Den går parallelt med Kirkegata, og langs ruten krysser den Rådhusgata, Tollbugata, Prinsens gate og Karl Johans gate. Ved Stortorvet, rett nord for stedet hvor gata krysser Karl Johans gate (opprinnelig Østre gade) lå opprinnelig Store Voldport i byvollen.

Eiendommer

Nr. Oppført Navn/beskrivelse Historie Bilde
1 1638 Bygård Muranker angir 1640, da andre etasje ble tilføyd. Oppført for byfogd Mads Haraldssøn. Oppr. gavler og trappetårn, skadet under beleiringen i 1716. Zahlkasserer Jens Kølle eier fra 1727, tilfalt staten da han ble dømt for underslag i 1740. Gitt til kommunen som oppfostringshus, over til private kort tid etter. Christiania Opfostringshus fra 1780. O. Mustad & Søn fra 1917. Ombygd 1920, ark. Arnstein Arneberg. Forskjellige grupper innen Pinsemenigheten har lokaler her. Christiania opfostringshus Kongens gate 1.jpg
3 ca. 1640 og 1883 Treetasjes forretningsgård Oppr. toetasjes steinhus, tre etasjer 1883, ark. Jacob Nordan for Ole Mustad. Pakkhus mot Nedre Slottsgate oppført 1883. Kontorer og kunstgalleri.
4 ca. 1640 og 1914 Treetasjes forretningsgård oppført i en etasje, to etasjer fra tidl. 1800-tallet, tre etter brann i 1914. Tidl. brennevinsproduksjon. Norsk Form og Norsk Arkitekturmusem fra 1993, museet til Bankplassen 2008.
5 1957| Seksetasjes forretningsgård Tidl. toetasjes gård fra 1640, tilhørte 1690 skarpretter Nicolai Flyg. Heltbergs Studentfabrik holdt til her en periode. Revet i 1950-åra, stukktak fra 1662 bevart på Norsk Folkemuseum. Oppført for Gjensidige Norsk Bilforsikring. Postmoderne fasade 1992.
6 1915 Sjøfartsbygningen Regnes for å være en av Norges første moderne forretningsgårder. Sjøfartsbygningen Kongens gate 6 Oslo.jpg
8 1972 Telefonhuset Oppført for Televerket, ark. Bjarne Tjønn, som telefonsentral og eksepedisjon.
10 ca. 1840 Treetasjes forretningsgård Ant. oppført for forlegger Niels Chr. Tønsberg. Nybarokk fasade ca. 1915. Sigurd Staves maskinforretning 1916 til 1970-åra.
11 1953 Åtteetasjers forretningsgård Tidl. bygning fra 1800-tallet, lager for Svenska Kullagerfabriken. I en sabotasjeaksjon 27. november 1944 ødela Oslogjengen lageret, bygningen ble totalskadd. Nybygg i 1953 for Norsk Kulelager.
18991900 Femetasjes forretningsgård Oppført for Moresco, ark. Kristen Rivertz.
15 1931 Merkurgården I tidl. bygning Christiania postkontor 16991730. Ny forretningsgård 1931. Tandbergs Radiofabrikk grunnlagt her 1933.
20 19031904 Forretningsgård Oppført 1894, totaltskadd av brann 15. september 1903, gjenoppført samme år og året etter. Ti mennesker omkom i brannen; Brannvesenet rykket ved feil ut til Colletts gate. Kongens gate 20 Oslo 2012.jpg
21 1924 Telegrafbygningen Fyller hele kvartalet. Ark. Arnstein Arneberg og M. Poulson. Tilbygg 1966 Telegrafbygningen i Oslo 2012.jpg
22 1891/1892 Fireetasjes forretningsgård Tidl. gård oppført 1825 for Borgerskolen, 1825–1873. Deichmanske bibliotek og Navigationsskolen hadde lokaler her. Nybygg oppført A. Vollmann, åpna byens første stormagasin, Vollmanns Bazar. Brant 1891. Nybygg for Molstad & Co., ark. Victor Nordan. Kåpeproduksjon til 1953, kjoleproduksjon til 1971, modellavd. til 1973. Butikken nedlagt 1999.
23 1930 Steen & Strøm Oppført for Steen & Strøm, ark. Ole Sverre. Vender mot tre gater, nr. 27 og nr. 29 er tilbygg fra 1978. Kongens gate 23 Oslo Steen og Strøm.jpg
31 1895 Backergården Kalles Mynthandlergården etter Oslo Mynthandel som var her i mange år. Reist for pelsfirmaet Paul Backer, ark. H.M. Backer. Paul Backer la ned 1980. Nybarokk fasade med marmor fra Dunderlandsdalen.
33 1890 Forretningsgård Oppført som Hotel Metropole. Hadde opprinnelig eget dampkraftverk i kjelleren til strømforsyning.

Litteratur