Kongeveien Drammen-Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
::''Se også kulturminneløypa [[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''
::''Se også kulturminneløypa [[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bebyggelse på Skjelsbekkjordet og Lunde utenfor Vestfossen - WF067.jpg|Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved [[Vestfossen]]. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.|Widerøe/[[Eiker Arkiv]] (1961)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bebyggelse på Skjelsbekkjordet og Lunde utenfor Vestfossen - WF067.jpg|Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved [[Vestfossen]]. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.|Widerøe/[[Eiker Arkiv]] (1961)}}
'''[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]]''' mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].</onlyinclude>  
'''[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]]''' mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].</onlyinclude>  


Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.

Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 15:59

Se også kulturminneløypa Sølvveien

Mal:Thumb høyre Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.

Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte magasinkjørselen, til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på Vestfosselva og over Fiskumvannet. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.

Den opprinnelige veien var i bruk fram til 1850-tallet, da strekningen fra Darbu til Kongsberg ble lagt helt om. Strekningen mellom Drammen og Hokksund ble lagt om i flere etapper i løpet av siste halvdel av 1900-tallet, og i 1989 ble hovedveien lagt utenom sentrum av Hokksund. Da den nye hovedveien fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 2004, var ikke lenger noe av den gamle veitraseen i bruk som hovedvei.

Deler av den gamle veien eksisterer fortsatt, og det er bevart flere fine steinbruer fra 1700-tallet, blant annet Smedbrua og Tamburbrua. De gamle veistrekningene har navn som Gamle Kongsbergvei, Christian IVs vei, Gamleveien og Kongsveien. Fra 1990-tallet har også betegnelsen Sølvveien blitt vanlig, etter at dette navnet ble tatt i bruk for å markedsføre turistattraksjoner i området.

Galleri

Kilder

  • Ruud, Tormod: «Norges eldste landevei.» I Drammen og Omegns Turistforening 1947-48, s.166-170
  • Gevelt, Helga Werp: «Gamlevegen fra Kongsberg til Bragernes.» I Eikerminne 1971, s.108-127
  • Hoem, Arne J.: «Postveien fra Drammen til Kongsberg for 150 år siden.» I Eikerminne 1978, s.67-70
  • Sellæg, Jo: Sølvveien (2002)
  • Kulturminneløypa Sølvveien



Eiker Leksikons logo.jpeg Kongeveien Drammen-Kongsberg inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!