Kongevillaene

Kongevillaene lå langs Christian Frederiks vei langs stranden på vestsiden av Bygdøy, fra Paradisbukta til Huk i Oslo kommune.

Kong Oscar II med medlemmer av hans hoff utenfor Villa Victoria. Kammerherre Ferdinand Egeberg i grå dress.
Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum (ant. 1899).

Villaene

De seks villaene ble oppført med kong Oscar II som byggherre på kongsgårdens grunn i årene 1876 til 1878. Bygningene var i sveitserstil med elementer hentet fra gamle norske bygningstradisjoner og arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren Hjalmar Welhaven (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. De to første ble oppført i 1876 og var noe enklere enn de fire neste som ble oppført etter nye tegninger.

Villaene ble utført med bærende vegger av laftet plank, uten panel verken utvendig eller innvendig. Kjellerne var utført i naturstein med inngang utenfra. Takene ble tekket med spontekking, inspirert av stavkirkene, på lekter, det vil si uten bordtak. Villaene hadde trolig opprinnelig dekorative mønekammer.

De fikk kongelige navn, Eugen, Carl, Oscar, Gustaf, Victoria og Sophie. og var ment som losjihus for hoffets ansatte og utleien skulle bidra til kongsgårdens inntekter.

Villa Victoria

 
Interiør fra Villa Victoria, med upanelerte tømmervegger.
Foto: Oslo Museum (ca 1905).
 
Kongens soverom i Villa Victoria.
Foto: Oslo Museum (ca 1905).

Imdlertid ble Villa Victoria, lå like ved Paradisbukta, en kongelig residens og her likte kong Oscar II seg likte seg godt, og tilbrakte fra 1882 flere sommere her.

Ved unionsoppløsningen overtok den norske stat ansvaret for kongevillaene. I Villa Victoria bodde også kong Haakon og dronning Maud den første tiden etter ankomsten til Norge i 1905 og mens kongsgården ble pusset opp etter kroningen i 1906 og kunne tas ibruk først 18. august dette året.

Kong Haakon og dronning Maud brukte også senere Villa Victoria når det var rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte også som strandsted når de bodde på Kongsgården om sommeren.

Rundt 1930 tilbrakte kronprins Olav og kronprinsesse Märtha sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen.

For øvrig ble villaene leid ut til private, herunder en statsråd en periode.

Riving

Med tiden kom det forslag om å rive villaene, men kostnadene ved dette var så store at de i stedet ble bygslet bort for 50 år. I løpet av denne tiden skjedde det forandringene i bygningsmassen. Villa Carl ble revet og Villa Sophie ble rehabilitert og bygget om i 1935 bygget om og fikk navnet Villa Gjøa.

Da bortbygslingstiden på 50 år løp ut, ble kontraktene forlenget for en kortere periode. I årene etter krigen hadde Oslo kommune vedtatt å regulere området til park og ønsket tilgang til strandlinjen. Dette medførte at villaene måtte rives og tomtene ryddes. De fleste villaeierne motsatte seg riving og saken verserte i pressen og rettsvesenet i lengre tid, før slaget var tapt. Fra 1967 ble kongevillaene revet og tomtene planert, med unntak av Villa Gjøa, hvor eieren nektet å etterkomme pålegget og vant frem da hofforvaltningen ønsket ro om den omstridte saken.

Villa Sofia – Villa Gjøa

Villaen ligger rett nord for Paradisbukta og var den siste av de seks som ble oppført. Den ble i 1909 solgt til grosserer P. M. Røwde som bygslet tomten for 50 år. Røwde byggemeldte i 1919 oppføring av garasje med uthus.

Rehabliteringen og ombyggingen i 1935 ble byggemeldt for restauratør O.Anonsen og var omfattende, og stiluttrykket endet seg fra nasjonalromantisk sveitserstil til nyklassisisme. Ytterveggene fra 1878 ble panelt med høvlet lafteplank og de nye tilbyggene fikk liggende høvlet faspanel, trolig på bindingsverk. Taket er tekket med dobbeltkrummet teglstein, i hovedsak glasert, mens erstatningstein er malt.

Utvendige dører og vinduene ble skiftet ut, og bare i andre etasje i gavlsveggen mot sør er det opprinnelige vindusformat med nytt glass, men det kan være originale gerikter på utsiden. Kjelleren i naturstein ble erstattet med en kjeller i plasstøpt betong, og de opprinnelige store takutstikkene med synlige sperrer ble betydelig forminsket og kledd inn på undersiden.

Innvendig ble det laget en ny trapp til andre etasje i tilbygget med blyglassvindu, nytt bad og toalett, samt sentralfyr. Alle overflater skiftet ut i første etasje, blant annet med fiskebensparkett, nedsenket finérhimling og panel i stue. Opprinnelige romformer trolig bevart i andre etasje mot sør, vest og nord. Faspanelkledninger og fyllingsdører med gerikter kan være opprinnelige.

Fredning

Villa Sofia – Villa Gjøa ble fredet av Riksantikvaren 17. februar 2012 som en del av Bygdøy kulturmiljø.

På denne eiendommen omfatter fredningen selve villaen, et drivhus fra 1900-tallet, et uthus sørøst for hovedbygningen med en garasjedel og en bolig fra 1800-tallet, en dukkestue/lekestue, en kiosk som tidligere sto i Paradisbukta, og hagen.

Kilder


Koordinater: 59.90303° N 10.66444° Ø