Kongsberg kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| navn          = Kongsberg kirke
| navn          = Kongsberg kirke
| bilde        = Kongsberg kirke september 2013.jpg
| bilde        = Kongsberg kirke september 2013.jpg
| bildetekst    = {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
| bildetekst    = {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
| sted          = [[Kongsberg]]
| sted          = [[Kongsberg]]
| byggeår      = 1740–1761
| byggeår      = 1740–1761
Linje 28: Linje 28:
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude>
{{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}}
{{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}}{{thumb|Kongsberg kirke - prekestolalter.JPG|Prekestolalteret.|Siri Johannessen|2006}}
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.  
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var [[Gabriel Bätzman]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.  


Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.  
Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.  


Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1965. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude>
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude>


Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.


Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar av Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.  
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar av Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.  


[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken.
[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken.
I 1814 var Kongsberg kirke [[valgkirke]] for byen.


==Galleri==
==Galleri==
;Interiør
<gallery>
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - alter og prekestol 01.JPG|Prekestolalteret med Glogerorgelet. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Brudelosjen 0002.JPG|Brudelosjen. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - gallerier øst 02.JPG|Kirkens østlige transept med losjer og ett av de to galleriene. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Trapp for fattige.JPG|Trapp som fattige kunne bruke for å komme opp på galleriet. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
Fil:Buskerud, Kongsberg kirke - Trapper 01.JPG|En av trappene til galleriet. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
</gallery>


;Eksteriør og utendørs
<gallery>
<gallery>
Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}}
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Fil:Detalj lampe Kongsberg kirke 2014.jpg |Lampe, utvendig vegg, Kongsberg kirke.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
Fil:Spir Kongsberg kirke.jpg|Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Spir Kongsberg kirke.jpg|Spiret på Kongsberg kirke. 1749 er året da spiret ble satt opp, mens tårnet sto helt ferdig året etter. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg|[[Kongsberg kirkegård]] med kirken i høyre bildekant. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Gamle Kongsberg kirkegård 2013.jpg|[[Kongsberg kirkegård]] med kirken i høyre bildekant. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Seminarkirkegården Kongsberg 2013.jpg|[[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Seminarkirkegården Kongsberg 2013.jpg|[[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] ble oppretta i 1770-åra som avlastningskirkegård. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg|Krigsminnesmerke utafor kirken. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Krigsminnesmerke Kongsberg kirke.jpg|Krigsminnesmerke ved kirken. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Buskerud, Kongsberg - Kirketorget lysthus.JPG|Lysthus på Kirketorget i Kongsberg. {{byline|Siri Johannessen|2006}}
</gallery>
</gallery>


Linje 64: Linje 81:
[[kategori:Kirker]]
[[kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 18:39

Kongsberg kirke
Kongsberg kirke september 2013.jpg
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Sted: Kongsberg
Byggeår: 1740–1761
Kirkegård: Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården
Periode: Barokk
Arkitekt: Joachim Andreas Stukenbrock, fullført av Michael Heltzen
Materiale: Rød tegl
Mål: 40,5 x 19,3 m
Alter: Rokokkostil v/ Brede Rantzau
Sitteplasser: 2400
Glogers orgel fra 1765.
Prekestolalteret.
Foto: Siri Johannessen (2006).

Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.

Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.

Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.

Døpefonten er i marmor fra Kommersøya ved Holmestrand. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.

18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.

Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar av Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.

Kongsberg kirkegård, også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble Seminarkirkegården oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble Kongsberg nye kirkegård anlagt omkring en kilometer fra kirken.

I 1814 var Kongsberg kirke valgkirke for byen.

Galleri

Interiør
Eksteriør og utendørs

Kilder

Eksterne lenker