Kongsberg kirkegård: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Erik Jørgensen, børsemakeren bak Krag-Jørgensen) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Nær hjørnet av kirkegården mot [[Sølvverksgata]] / [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951. | Nær hjørnet av kirkegården mot [[Sølvverksgata]] / [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951. | ||
== Gravlagte == | |||
Blant de gravlagte på Kongsberg kirkegård kan nevnes: | Blant de gravlagte på Kongsberg kirkegård kan nevnes: | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
*[[Hans Seeberg Fleischer]] (1816-1900), offiser, morfar til flypioneeren [[Hans Fleischer Dons]] (1882-1940). | *[[Hans Seeberg Fleischer]] (1816-1900), offiser, morfar til flypioneeren [[Hans Fleischer Dons]] (1882-1940). | ||
*[[Maurits Christopher Hansen]] (1794-1842), forfatter og skolemann, sto bak landets kanskje første kriminalroman i 1840. | *[[Maurits Christopher Hansen]] (1794-1842), forfatter og skolemann, sto bak landets kanskje første kriminalroman i 1840. | ||
*[[Erik Jørgensen (1848-1896)|Erik Jørgensen]] (1848-1896), børsemaker som sammen med [[Ole Herman Krag]] oppfant [[Krag-Jørgensen-geværet]]. | |||
*[[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. | *[[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. | ||
*[[Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg våpenfabrikk]] | *[[Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg våpenfabrikk]] | ||
Sideversjonen fra 27. okt. 2013 kl. 21:14
Mal:Thumb høyre Kongsberg kirkegård (også kalt Gamle Kongsberg kirkegård og Kongsberg gamle kirkegård) er navnet på kirkegården ved Kongsberg kirke. Kirkegården er ikke lenger i bruk, men flere av gravminnene er bevart.
Kirkegården er eldre enn den nåværende kirken (som ble innviet i 1761), da denne erstattet en eldre kirke omtrent samme sted (innviet 1631, revet 1765). Den gamle kirken lå i nordre del av kirkegården.
Kongsberg kirkegård er nokså kvadratisk, med kirken beliggende på vestre del. Vest for kirkegården ligger Kirketorget, nord for den går Stuckenbrocks gate, oppkalt etter kirkens arkitekt, i øst går Myntgata og i sør ligger Sølvverksgata. Like utenfor kirkegårdsgjerdet, ved Stuckenbrocks gate, står et minnesmerke over byens og Sølvverkets grunnlegger, kong Christian IV.
Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet.
Like etter innvielsen av den nåværende kirken ble det anlagt en avlastningskirkegård bak det nærliggende Bergseminaret, kalt Seminarkirkegården. Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården ligger således på hver sin side av Kirketorget på Kongsberg. I 1809 ble det anlagt en ny kirkegård rundt en kilometer rett sør for kirken, Kongsberg nye kirkegård, nær dagens Kongsberg Teknologipark. Denne som fungerte som Kongsbergs hovedgravlund helt til Kongsberg gravlund ble etablert på Gomsrud 1972/73.
Nær hjørnet av kirkegården mot Sølvverksgata / Myntgata står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951.
Gravlagte
Blant de gravlagte på Kongsberg kirkegård kan nevnes:
- Hans Seeberg Fleischer (1816-1900), offiser, morfar til flypioneeren Hans Fleischer Dons (1882-1940).
- Maurits Christopher Hansen (1794-1842), forfatter og skolemann, sto bak landets kanskje første kriminalroman i 1840.
- Erik Jørgensen (1848-1896), børsemaker som sammen med Ole Herman Krag oppfant Krag-Jørgensen-geværet.
- Amund Lammers (1804-1871), bestyrer ved Modum Blaafarveværk, senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg.
- Jens Landmark (1811-1880), mangeårig direktør ved Kongsberg våpenfabrikk
- Joachim Andreas Stuckenbrock (1699-1756), oberberghauptmann og Kongsberg kirkes arkitekt.
- Henrik Wilhelm Tillisch (1788-1860), overførster, ordfører på Kongsberg, stortingsrepresentant.
- Christopher Gothart Torp (1799-1840), Kongsbergs første ordfører.
- Borger With (1800-1849), kjøpmann, har gitt navn til Withs gate på Kongsberg.
Galleri
Gjerdestople av jern i trestakittet rundt kirkegården.Foto: Stig Rune Pedersen
Krigsminnesmerket på Kongsberg kirkegård, utført av Finn Eriksen (1951).Foto: Stig Rune Pedersen
Jens Landmarks gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Maurits Christopher Hansen.Foto: Stig Rune Pedersen- Henrik Wilhelm Tillisch gravminne.jpgGravminnet til Henrik Wilhelm Tillisch.Foto: Stig Rune Pedersen
Gravminnet til Christopher Gothart Torp.Foto: Stig Rune Pedersen
Amund Lammers’ gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Kjøpmann Borger Withs gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
Offiseren Hans Seeberg Fleischers gravminne.Foto: Stig Rune Pedersen
