Kongsbergbanen

Rett nord for Hokksund stasjon tar Kongsbergbanen av ut til venstre fra Randsfjordbanen etter omleggingen av sporet i 1928.

Kongsbergbanen er den mest vanlige betegnelsen på jernbanen mellom Hokksund og Kongsberg, selv om det offisielle navnet på denne strekningen var «Drammen-Randsfjordbanens sidespor til Kongsberg». Arbeidet med dette jernbaneanlegget startet da Randsfjordbanen sto ferdige i 1868, og den åpnet 10. november 1871, en strekning på cirka 29 kilometer. De originale stasjonsbygningene var tegnet av Georg Andreas Bull.

Normalspor

Banen var opprinnelig smalsporet, men ble bygget om til normalsporet i 1909.

Elektifisert

I 1929 ble det innført elektrisk drift på strekningen Hokksund-Kongsberg, slik at dette var en av de første jernbanestrekningene i landet som ble elektrifisert. Fra 15. mars 1968 ble strekningen Hokksund-Kongsberg-Meheia fjernstyrt fra togledersentralen i Drammen.

Sørlandsbanen

Utdypende artikkel: Sørlandsbanen

I 1913 ble det vedtatt å forlenge banen til Kristiansand og knytte den sammen med Jærbanen til Stavanger. Dette prosjektet ble fullført i flere etapper fram til 1944, slik at Kongsbergbanen ble en del av Sørlandsbanen. Den opprinnelige Kongsbergbanen er nå en del av lokaltrafikkområdet rundt Oslo, med avganger hver time til Eidsvoll via Drammen, Oslo S og Oslo Lufthavn Gardermoen.

Holdeplasser

 
D/S «Stadshauptmand Schwartz» ved kaia i Vestfossen. Toget i bakgrunnen står rett utenfor Vestfossen stasjon.
Foto: Eiker Arkiv

I tillegg til de nevnte stasjonene, hadde lokaltoget på banen en rekke mindre holdeplasser og stoppesteder, den eldste var Flesaker stoppested mellom Vestfossen stasjon og Darbu stasjon, opprettet i 1903 og hadde kun togstopp med dager med båtforbindelse og betjente dampskipsbrygga Flesaker brygge som fra dette året var siste anløpsted for D/S «Stadshauptmand Schwartz» som gikk i rute på Eikern. Dette stoppestedet ble lagt ned i 1910 da dampskipsruta dette året ble forlenget til Vestfossen stasjon gjennom oppmudring av Vestfosselva. Flesaker ble gjenopprettet som holdeplass i 1935, lagt ned i 1983.

6. juli 1931 ble det oppretttet tilsammen sju holdeplasser på hele strekningen, de første ble lagt ned i 1944, de siste 29. mai 1994.

Stasjoner

Nedlagte stasjoner i kursiv. Krekling ble lagt ned 29. mai 1994 og Skollenborg ble lagt ned 9. desember 2012 i forbindelse med at det ble innført en ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken på Østlandet.

Stasjon Km fra Oslo S Moh. Merknad Bilde
Hokksund stasjon 70,22 8,0 Opprinnelig stasjonsbygning til åpning av Randsfjordbanen i 1866, laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, ark. Georg Andreas Bull, brant i 1895. Dagens stasjonsbygning fra 1897, ark. Paul Due. Fredet i 2002. Traseen umiddelbart etter stasjonen ble lagt lengre nord i 1928 for å bedre trafikkavviklingen.  
Vestfossen stasjon 75,79 23,0 Oppsving i trafikken og opprusting av stasjonen i 1910 i forbindelse med at dampbåtruta med D/S «Stadshauptmand Schwartz»Eikern ble forlenget og fikk anløpsted ved stasjonen.  
Darbu stasjon 81,73 60,0 Stasjonen er fredet.  
Krekling stasjon 85,76 126,0 Åpnet 16. oktober 1874. Stasjonsbygning revet i 1990. Lagt ned i 1994.  
Skollenborg stasjon 92,59 163,0  
Kongsberg stasjon 98,39
99,37
162 Stasjonen flyttet 17. september 1917 i forbindelse med påkobling til Sørlandsbanen, stasjonsbygningen tegnet av NSB Arkitektkontor og Niels Winge Grimnes. Stasjonsbygningen er fredet.  

Kilder


  Kongsbergbanen inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!