Koronapandemien 2020–2022

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen er under aktiv utvikling og vil derfor framstå som en kladd inntil denne malen er fjernet. Du er velkommen til å delta i den videre utviklingen av artikkelen!


Torsdag 18. februar 2021 kunne kjøpesentrene i Asker og Bærum åpne dørene på nytt, etter å ha vært stengt i nærmere fire uker på grunn av strenge korona-restriksjoner. Men 16.mars 2021 kom beskjeden om at de må stenge ned igjen. Matbutikken Meny var blant de få virksomheter som fikk holde åpent på Trekanten kjøpesenter i Asker, hvor folk var flinke til å holde avstand og beskytte seg med munnbind.
Foto: Svend Aage Madsen (2021).

Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19) brøt ut i mars 2020. De første pasientene ble innlagt på sykehus 9. mars. Smitten startet i Hubei-provinsen i Kina, og spredde seg rask til flere og flere land. FN erklærte korona-utbruddet som en pandemi 11. mars 2020.

Torsdag 12. mars 2020 kom regjeringen Solberg med de mest inngripende tiltak Norge har sett siden 2. verdenskrig. Fra fredag 13. mars 2020 ble f.eks. alle skoler stengt. Etter flere bølger, med varierende smitteverntiltak, ble de nasjonale tiltakene og de aller fleste lokale tiltak opphevet den 24. september 2021 med virkning fra neste dag.

Sykdommen

Sykdommen fikk navnet covid-19, corona virus disease 2019. Årstallet viser til de første kjente tilfellene sent i 2019 i Kina. Koronavirus har vært kjent lenge, og har navnet fordi de har pigger med små krone-liknende ender. Noen koronavirus forårsaker forkjølelse, og er irriterende, men temmelig harmløse. Andre forårsaker alvorlige sykdommer i ånderettssystemet, som MERS og SARS. Det formelle navnet på det nye koronaviruset er SARS-CoV 2, ettersom det er nært beslekta med viruset som utløste SARS-epidemien i 2002–2003.

Koronavirus finnes hos både mennesker og dyr, og det ser ut til at det er når varianter smitter fra dyr til menneske at de alvorligste sykdommene oppstår. Trolig kom både SARS og covid-19 fra flaggermus til mennesker via andre dyr.

Viruset smitter primært gjennom dråpesmitte ved nærkontakt med en smittet person. Skillet mellom dråpesmitte og luftsmitte har vist seg å være mer overlappende enn man tidligere trodde, så viruset kan også smitte med luiftsmitte ut fra vanlige definisjoner av det. Kontaktsmitte kan forekomme på flater som er egna for bevaring av levende virus over en viss tid, for eksempel ved at man tar på et dørhåndtak med virus og deretter berører egne slimhinner.

Smittevern og behandling

Vallhall Arena i Oslo ble stengt i mars 2020 som et smitteverntiltak.
Foto: Elin Olsen (2020).

Det mest effektive individuelle smittevernet er sosial distansering, med avstand på minst én og gjerne to meter kombinert med god håndhygiene. Det er også viktig å berøre ansiktet minst mulig, så man ikke fører viruset til slimhinner i øyne, nese eller munn. I tillegg ble det etter hvert anbefalt å bruke munnbind i risikosituasjoner. På samfunnsnivå ble det raskt satt i gang et regelverk for isolasjon og karantene for å dempe smittetrykket, samt tiltak for å forsterke de individuelle virkemidlene - som begrensninger av alkoholservering, antall mennesker som kunne være i offentlige lokaler og så videre. Det ble også satt i gang arbeid med å utvikle vaksiner.

De fleste som får sykdommen får milde symptomer eller et sykdomsforløp som minner om influensa. For de det gjelder er det viktig med oppfølging av eventuelle senskader, men det er ikke noen umiddelbar fare for dødsfall. De som blir alvorlig syke har oftest høy alder, underliggende sykdommer eller begge deler. Barn rammes med få unntak mildt av sykdommen.

Alvorlige tilfeller trenger sykehusbehandling, og særlig pustehjelp med respirator er viktig. En betydelig andel av de som har kommet så langt at de blir lagt i respirator overlever ikke sykdommen, ettersom den er svært ødeleggende for lungevevet. Ved gjenåpninga i september 2021 var det registrert 850 dødsfall som følge av covid-19 i Norge. På verdensbasis var det registrert over 4,5 millioner dødsfall, men det er grunn til å tro at det reelle tallet er mye høyere. På samme tidspunkt hadde nær 187 000 i Norge blitt konstatert smitta.

Vaksiner ble produsert på rekordtid, og i Norge kunne første dose settes på Ellingsrudhjemmet i Oslo den 27. desember 2020. Hver person trenger to doser, og ved gjenåpninga av samfunnet i september 2021 var det satt over 7,7 millioner doser, og over 3,6 millioner var fullvaksinert med to doser.

Folkehelseinstituttet (FHI) sine nøkkeltall

Folkehelseinstituttet, FHI kommer med daglige oppdateringer om stoda med egne pressekonferanser kl. 13.00. Fra søndag 22.03.2020 ba Folkehelseinstituttet om at folk skulle melde inn selv til eget register.

Nøkkeltall-oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI), per 25.03.2020.

Koronaloven

Stortinget ble bedt om å hastevedta en lov der regjeringa skulle få vide fullmakter i denne krisesituasjonen. Regjeringas forslag til krisefullmaktslov, som ble lagt fram på torsdag 19.03.2020, fikk krass kritikk av jusseksperter for å gi regjeringa alt for vide fullmakter. Loven som Stortinget samlet seg om lørdag 21.03.2020, er kraftig strammet inn. I løpet av 48 timer greide altså hele Stortinget å samle seg bak "koronaloven", men med klarere rammer og kortere tidsspenn enn det regjeringa opprinnelig ba om. Saksordfører Jonas Gahr Støre greide å få igjennom en minihøring, der Advokatforeninga var ganske klare på at det regjeringa opprinnelig ønska ville gå på tvers av Grunnloven. Statsminister Erna Solberg påpekte at dette ikke var et kuppforsøk, men en ordning som skulle gi regjeringa mulighet til å ta riktige valg i denne krisa.

Stortingets økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

Stortinget behandlet 16., 19. og 21. mars 2020 økonomiske tiltak i møte med utbruddet av korona.

16. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv.(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

19. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

21. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet og vedtak om endring i stortingsvedtak om mva. for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Innstilling fra finanskomiteen om lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond og lov om endringer i skattebetalingsloven

Hovedinnsatsen på det økonomiske området har kommet gjennom støtteordninger som skal erstatte tap som følge av pandemien. Dette har særlig vært aktuelt for bransjer som ble ramma direkte av nedstengning ved at forretningssteder ble stengt, at turister ikke kunne reise eller liknende, men strakk seg også til næringsdrivende som ble indirekte ramma av at det generelt var mindre bevegelse i samfunnet. I ettertid har det vist seg at mange som mottok støtte ville ha gått med overskudd uansett, hvilket har ført til kritikk mot at ordninga ikke inneholdt vilkår om tilbakebetaling. I likhet med mange andre ordninger i Norge var utbetalingene tillitsbasert, men det har i ettertid blitt oppdaga en rekke svindeltilfeller, for eksempel ved at ikke-eksisterende ansatte er ført opp i søknaden.

Det har også blitt brukt indirekte virkemidler, som utsettelse av innbetalingsfrister for skatt og merverdiavgift. Dette har avhjulpet situasjonen underveis, men kan også ha ført til at en rekke bedrifter ikke kan gjøre opp for seg når utestående beløp med renter skal betales etter pandemien.

Regjeringens innsats under koronakrisa

Regjeringen Solberg kom torsdag 12. mars 2020 med de mest inngripende tiltak Norge har sett siden 2. verdenskrig. De har samlet tidslinjen på egen side: https://www.regjeringen.no/no/tema/koronavirus/tidslinje-koronaviruset/id2692402/ .

Kulturtilbud under koronakrisen

Norsk Folkemuseum

Fortell om din hverdag under koronakrisen - minneinnsamling i regi av minner.no

Norsk Folkemuseum har satt i gang en aksjon for å ta vare på folks erfaringer og reaksjoner fra denne rare og vanskelige tiden: Hvordan påvirker koronaepidemien hverdagen? Hvordan oppfører vi oss? Hva tenker vi om fremtiden? Noe av dette kommer vi til å huske lenge, men mye vil også bli glemt hvis vi ikke sørger for å samle det inn. Alle kan delta. Hvert enkelt bidrag blir et tidsdokument, som havner i museets samlinger. Aksjonen foregår på minner.no.

Utvidet tilgang til Nettbiblioteket

Siden alle landets bibliotek er stengt, har Nasjonalbiblioteket fått i oppgave å gi full tilgang til pliktavleverte bøker, aviser og tidsskrift til alle gjennom Nettbiblioteket. Til vanlig gis slik tilgang kun til dokumentasjons- og forskningsformål. Les mer om hvordan du søke om tilgang via Nasjonalbiblioteket. Tilgangen gis i tida kl. 9.00-19.00 på hverdager og kl. 9.00-14.00 på lørdager og gjelder for 8 timer.

Nasjonalbiblioteket høster koronarelaterte nettsider for framtida

Nasjonalbiblioteket skriv i ein pressemelding frå Nina Bræin (27.032020) at dei no legg ned eit stort arbeid i å hente ned norske nettsider som handlar om koronapandemien. Arbeidet starta allereie for to veker sidan, og omfattar meir enn 700 nettsider. Målet er at det meste som er publisert på nettet om koronautbrotet, skal vere sikra og tilgjengeleg for framtida.

– Netthaustingsteamet vårt brukar no alle ressursar for å hente ned koronarelaterte sider på nettet, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Dette arbeidet vil sikre at framtidas forskarar, journalistar og andre som lurer på korleis Noreg handla og takla koronaen i 2020, vil få eit rikt materiale å jobbe med. No sikrar vi ein god felles hukommelse på dette feltet òg.

Av dei meir enn 700 norske nettsidene Nasjonalbiblioteket haustar for saker om korona, er nesten 300 nettavis- og nyheitssider, alt frå dei store nasjonale avisene til små lokalaviser. For å dokumentere utvikling og lokale tiltak blir dessutan alle nettsidene til kommunar og fylkeskommunar hausta.

– På desse nettstadane hauster vi framsidene ein gong kvar time. Ein gong i døgnet haustar vi på fleire nivå, slik at vi også får med artiklar som ligg djupare inne i hierarkiet, fortel senioringeniør Thomas Langvann frå netthaustingsteamet.

– Vi har funne fram til ei rekkje andre nettsider som òg er relevante for å dokumentere koronakrisa, legg seksjonsleiar Gretel Westman til. – Vi hauster alt frå nettsidene til Helsenorge, Folkehelseinstituttet, NAV og Avinor til bobilverden.no og Canariposten.no, for å nemne nokon få.

Ei rekkje musikarar har teke i bruk sosiale medium for å halde livekonserter no mens dei fysiske møteplassane er stengde for publikum. Desse plattformane krev innlogging, og Nasjonalbiblioteket har difor ikkje høve til å hauste her på same måte som på nettsider som blir rekna for å vere offentlege.

– Vi har no teke kontakt med sju ulike aktørar som arrangerer slike konsertar, mellom andre «Brakkesyke», «Koronerulling» og «Rock mot virus», og oppfordra dei til å sende oss opptak av konsertane, slik at vi kan bevare dei som dokumentasjon på korleis kulturlivet lever vidare i denne perioden, seier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Nasjonalbibliotekets Facebookside

Spør Nasjonalbiblioteket hjelper deg som lurer på noe som kan besvares med utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets store samling av norsk litteratur, musikk, film, foto, kataloger, plakater, kringkasting og mye mer. Fant man virkelig et vikingsverd på Vålerenga i Oslo? Hva skrev avisene om spanskesyken i 1918 og 1919? Du kan sende spørsmål via kontaktskjemaet på nb.no eller via Nasjonalbibliotekets Facebook-side. Henvendelser besvares i tida kl. 9.00-19.00 på hverdager og kl. 9.00-14.00 på lørdager.

Utvidet tilgang til tidsskriftartikler i Idunn

Universitetsforlaget har gjort alt innhold på Idunn åpent tilgjengelig for alle til bibliotekene åpner igjen. Idunn inneholder over 36 000 artikler og kapitler, over 70 tidsskrifter og en rekke vitenskapelige bøker.

Solidaritet og gode ideer mennesker imellom

Hack the Crisis Norway

Hack the Crisis Norway er et online hackathon som er satt opp for å møte utfordringene samfunnet vårt står overfor under koronakrisen. Arrangementet er organisert av frivillige fra teknologisamfunnet og gåt av stabelen helgen 27.-29. mars 2020.

I et hackathon kommer folk sammen for å lage løsninger og konsepter fra bunnen av på kort tid. I løpet av 48 timer vil folk over hele Norge slå seg sammen for å lage innovative løsninger på koronakrisen.

De tre områdene Hack The Crisis Norway ønsker å finne løsninger på under koronakrisen nå og framover er:

• Redde lokalsamfunn • Redde virksomheter • Redde liv

"Sammen alene", sangvideo fra NRK Super

NRK Super har laget en sang med mange kjente deltakere. Den er både til trøst og inspirasjon for å holde motet oppe. Blant de vi møter er både statsminister Erna Solberg og Fantorangen.

Nettkonserter

Fordi konserter over natta ble avlyste og forbudte, har kulturarbeidere og musikere mista inntekten raskt. Mange har derfor satt opp konserter på nettet, f.eks. "Brakkesyke", "Koronerulling" og "Rock mot virus".

Drive-in-konserter

"Klovner i Kamp" har Norges første drive in-konsert på parkeringsplassen ved Norges Varemesse i Lillestrøm. Fra og med 1. april 2020 (nei, det er ingen aprilspøk) arrangeres en rekke konserter og stand-up for både store og små. I en tid med et begrenset kulturtilbud og opplevelser, kan folk ta med familien og oppleve live-konserter med blant annet «Klovner i kamp», Odd Nordstoga, Eva Weel Skram og Arif og en rekke andre - på en helt trygg og sikker måte. En kan velge om en vil være på plass eller vil ha konsertene levert hjem. Felles for dem er at en må være pålogget direkte under konsertene.

Se ilden lyse

Frida Ånnevik skulle fredag 20. mars 2020 ha vært gjest i NRK-programmet "Kåss til kvelds". Pga. koronakrisa og at Ånnevik selv er i risikogruppa og dermed ikke skal være sammen med mange, så tok hun med seg kollega Markus Ekrem Neby og spilte inn "Se ilden lyse". Der dukker det opp mange andre kollegaer også etterhvert; Chris Holsten, Darling West, Fay Wildhagen, Morgan Sulele, Ane Brun, Staysman, Ragnhild (Pom Poko), Maria Mena, Lars Hagensen, Snow Boyz, Elisabeth Andreassen, Mikhael Paskalev, Matilda, Tuva Syvertsen, Adminral P, Maj Britt Andersen, Egil Hegerberg, Bilal, Anneli Drecker, Ravi, No. 4, Sigvart Dagsland, Ulrik (Lemaitre), Ella Marie Hætta Isaksen, Oral Bee, Violet Road, Sondre Lerche, og selvsagt programleder Else Kåss Furuseth. Denne sangvideoen la Frida ut på Facebooksiden sin den den 20. mars og etter det har snøballen virkelig begynt å rulle.

"La ilden lyse" ble skrevet til OL på Lillehammer i 1994 av Jan Vincents Johannessen og Svein Gundersen. Den er arrangert av Ane Emilie Vold Mickelsson. Den ble et folkeeie den gangen og brukes nå til trøst og samhold under koronakrisa.

KORonaStyle - Se ilden lyse

Inspirert av NRK-programmet "Kåss til kvelds" med bl.a. Markus Ekrem Neby og Frida Ånnevik, spilte Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) inn sin versjon av Se ilden lyse og la det ut på Facebook 23. mars 2020. Innen kort tid hadde mer enn en halv milion sett sangen! KSS utfordret også Den norske Studentersangforening, Tromsø Akademiske Kvinnekor og Akademiska Damkören Lyran til å spille inn en sang på samme måte og distribuere den på nettet. KSS laget også en egen emneknagg til dette - #KORonaStyle.

Vårt Lands salmedugnad

Da koronakrisa traff landet vårt, ba avisa Vårt Land artister om å dele en av sine yndlingssalmer. Bestillingen lød: Velg en salme du er glad i og som du syns oppleves viktig akkurat nå. Spill den inn på video hjemme og del den med oss . Det startet mandag 24. mars og hver dag etter, ved lunsjtider, delte Vårt Land en ny salme med lesere på vl.no og Facebook-sidene sine.

https://reportasje.vl.no/artikkel/1422-her-er-vart-lands-salmedugnad

Galleri

  • Korona gudstjenester ble en ny-ord under pandemien i 2020. Strenge regler av smittevernhensyn gjorde at kirkene måtte se etter alternative løsninger når folk ikke fikk lov til å møte fysisk opp til gudstjenester. Løsningen ble digital – gudstjenestene ble sendt via menighetens facebook-sider. Dette bildet er tatt i Østenstad kirke i Asker, hvor sokneprest Astrid Sætrang Morvik ledet gudstjenesten på palmesøndag 2020 i den nærmest folketomme kirken. Foto: Svend Aage Madsen (2020).
    Korona gudstjenester ble en ny-ord under pandemien i 2020. Strenge regler av smittevernhensyn gjorde at kirkene måtte se etter alternative løsninger når folk ikke fikk lov til å møte fysisk opp til gudstjenester. Løsningen ble digital – gudstjenestene ble sendt via menighetens facebook-sider. Dette bildet er tatt i Østenstad kirke i Asker, hvor sokneprest Astrid Sætrang Morvik ledet gudstjenesten på palmesøndag 2020 i den nærmest folketomme kirken.
    Foto: Svend Aage Madsen (2020).
  • Korona testestasjon på Borgen i Asker 2021. De hvite testtelteltene var satt opp nær Vardåsen kirke. Foto: Svend Aage Madsen (2021).
    Korona testestasjon på Borgen i Asker 2021. De hvite testtelteltene var satt opp nær Vardåsen kirke.
    Foto: Svend Aage Madsen (2021).
  • Torsdag 18. februar 2021 kunne kjøpesentrene i Asker og Bærum åpne dørene på nytt, etter å ha vært stengt i nærmere fire uker på grunn av strenge korona-restriksjoner. Men 16.mars 2021 kom beskjeden om at de må stenge ned igjen. Blomsterhandelen Floriss var fysisk stengt for kunder, men gjennom gitteret kunne de få utlevert blomster som var bestilt digitalt og hente dem på Trekanten kjøpesenter i Asker, hvor folk var flinke til å holde avstand og beskytte seg med munnbind. Foto: Svend Aage Madsen (2021).
    Torsdag 18. februar 2021 kunne kjøpesentrene i Asker og Bærum åpne dørene på nytt, etter å ha vært stengt i nærmere fire uker på grunn av strenge korona-restriksjoner. Men 16.mars 2021 kom beskjeden om at de må stenge ned igjen. Blomsterhandelen Floriss var fysisk stengt for kunder, men gjennom gitteret kunne de få utlevert blomster som var bestilt digitalt og hente dem på Trekanten kjøpesenter i Asker, hvor folk var flinke til å holde avstand og beskytte seg med munnbind.
    Foto: Svend Aage Madsen (2021).

Kilder

  • Folkehelseinstituttet: Koronavirus – temaside. Folkehelseinstituttets hjemmeside, oppdateres daglig. Sist besøkt 22.03.2020.
  • Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) Se ilden lyse. #KORonaStyle. Besøkt 03.04.2020.
  • Ånnevik, Frida: Se ilden lyse. Egen Facebookside, 20.03.2020. Besøkt 03.04.2020.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Koronapandemien_2020–2022&oldid=1705859»