Kors

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kors på sørveggen av Rødtvet kirke. Dette er et latinsk kors, den vanligste formen i vestlig kristendom.
Foto: Chell Hill (2007).

Kors er en symboltype som finnes i en rekke ulike former, og som har blitt brukt som symbol av flere ulike religioner. I Norge er vi vant med forskjellige varianter av kristne kors, men vi kjenner også solkorset og andre korsformer fra førkristen tid.

Korstyper

  • Andreaskors: Likearmet kors med diagonale armer, til minne om korset St. Andreas skal ha blitt korsfesta på.
  • Ankerkors: Likearmet kors, som et gresk kors (se nedafor), med tverrarmer forma som ankere.
  • Antoniuskors: T-forma kors, også kalt tau-kors etter den greske bokstaven tau (T). Brukes blant annet av fransiskanerne.
  • Bjelkekors: Likearma kors, som et gresk kors (se nedafor), med vinkelhaker i hjørnene. Under andre verdenskrig brukt som kjennetegn på tysk krigsmateriell.
  • Egyptisk kors (ankh): Som et latinsk kors (se nedafor), men med løkke over tverrarmen. Gammelt egyptisk symbol, som ble overtatt av koptiske kristne.
  • Dobbeltkors: Åttearma kors, et andreaskors og et gresk kors (se disse) som er lagt over hverandre.
  • Gaffelkors: Y-forma kors.
  • Gresk kors: Likearmet kors med loddrett og vannrett arm.
  • Hakekors: Likearmet kors der armene er bøyd nitti grader, normalt med klokka. Brukt i buddhismen og i blant annet gresk og romersk kunst. Siden mellomkrigstida og andre verdenskrig først og fremst assosiert med nazisme i vesten.
  • Kardinalkors/patriarkkors: Lang, loddrett arm med to kortere tverrarmer plasser omkring 1/3 og 2/3 ned fra toppen. Tverrarmene er like lange.
  • Keltisk kors: Som et latins kors (se nedafor) med ring rundt krysset mellom tverrarmene; tverrarmen og toppen kan stikke utafor eller være inni sirkelen.
  • Kløverkors: Likearma kors, som et gresk kors (se over), med kløverform ytterst på armene.
  • Krusifiks: Et kors med Kristusfigur, vanligvis i form av et latinsk kors (se nedafor).
  • Krykkekors: Som et gresk kors med kort tverrarm ytterst på hver arm.
  • Latinsk kors: Dette er den vanligste typen i vestlig kristendom, og består av en loddrett arm med en kortere tverrarm festa omkring 1/4 til 1/3 ned fra toppen.
  • Lorrainekors: Som et latinsk kors (se over) med en kortere tverrarm over den vanlige tverrarmen. Brukt som symbol for de frie franske styrker under andre verdenskrig.
  • Malteserkors: Likearma kors, som et gresk kors (se over), der armene er smalere inn mot midten og har splitt ytterst. Brukt av Johanitterordenen og Malteserordenen.
  • Olavskors: Betegnelse på flere typer kors, ofte kløverkors (se over) eller stiliserte versjoner av dette. Knytta til Olav den hellige, uten noen direkte forbindelse til ham.
  • Pavekors: Lang, loddrett arm med tre tverrarmer, der den laveste er lengst og de over gradvis kortere.
  • Peterskors: Som latinsk kors (se over), men opp-ned i forhold til dette til minne om korset St. Peter skal ha blitt korsfesta på. Brukt en del i eldre kunst, men i dag sjelden brukt fordi opp-ned-formen assosieres med satanisme.
  • Russisk kors: Som et lorrainkors (se over) med en diakonal arm nede på den loddrette armen.
  • Solkors/hjulkors: Likarma kors, som et gresk kors (se over) i en sirkel der armene berører sirkelen. Norrønt, hedensk symbol. Kirkenes vigselskors har gjerne omtrent samme form, men ofte med tverrarmer som er smalere mot midten. Brukt som Nasjonal Samlings symbol, og derfor lite brukt etter andre verdenskrig.

Litteratur

  • Kors i Store norske leksikon.