Koscher

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Annonse for koscher-margarin i Aftenposten i 1909. Dette er et viktig produkt, da man etter de jødiske matreglene ikke kan blande melk og kjøtt, og dermed ikke kan steke kjøtt i smør.

Koscher[1] (tysk skrivemåte av jiddisch), også ofte skrevet kosher (engelsk) eller kasjér (hebraisk), betyr egentlig «godkjent etter jødisk lov», og kan brukes om mange ting. Men vi forbinder det særlig med matreglene fra Toraen (Mosebøkene), et regelsett kalt kashrut (substantiv danna fra koscher). De fleste av reglene er nedfelt i 3. Mosebok. Disse matreglene definerer enkelte typer mat som kosher (tillatt) og annen mat som treif (urent, forbudt), samt at de definerer en del kombinasjoner som treif. Tilgang til mat som er koscher er viktig for jøder. I en lokalhistorisk sammenheng er det derfor ikke reglene i seg selv som er det mest interessant, selv om de vil bli gjengitt i kortform her, men apparatet rundt slakting (sjehitá, schächting) og handel med koschermat.

De jødiske matreglene minner sterkt om islams regler, se halal. En del av matreglene har i noen perioder og i enkelte samfunn vært håndheva også av kristne — deriblant blant syvendedagsadventister og en del unitarer.

Reglene

Herren sa til Moses og Aron: Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden: Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise. Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere; og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.
– 3. Mosebok 11:1–8.

Det følgende er hovedinnholdet i reglene:

  • Kun ikke-kjøttetende husdyr som har klauver (kløvede hover) og er drøvtyggere er koscher. Eksempler: Svin er ikke koscher fordi de ikke er drøvtyggere; hester er ikke koscher fordi de ikke har kløvede hover og harer er ikke koscher fordi de ikke har hover.[2]
  • Visse sorter fjærkre (høns, and, gås, kalkun, vaktel) er koscher, mens de fleste villfugler, strutser og all rovfugl er urene.
  • Avliving av både kjøttfe og fjærkre må være raskt og smertefri, og skal utføres av en spesielt utdanna person. Halspulsåren skjæres over slik at dyret tappes for blod. Ved denne slaktemåten opptrer tap av bevisshet svært raskt. Forutsetningen er at kniven er skarp nok, at snittet skjer uten følbart press/riving, og at slakteren er sikker i sitt fag. Slakteprosessen kalles shechita, mens slakteren kalles shochet.
  • Offerdelene av kjøttet, det vil si det som i tidligere tider ble lagt til side som ofringer i tempelet, er ikke koscher. At dyret i seg selv er koscher, og at det er slakta riktig, er altså ikke nok, den enkelte biten med kjøtt må også være koscher.
  • Fisk og sjømat med finner og skjell er koscher. Skalldyr er altså ikke tillatt. Hval er pattedyr uten hover, og er dermed ikke koscher. Det er ingen spesielle slakteregler for fisk.
  • Egg og melk er koscher dersom dyret de kommer fra det er koscher. En kan altså ikke innta melk fra griser eller egg fra rovfugler.
  • Gelatin, stekefett og andre dyreprodukter er koscher dersom dyret de kommer fra er det.
  • Melk og kjøtt må holdes fullstendig atskilt. I et jødisk hjem som observerer koscher finner en ofte to sett av alt, til og med to oppvaskkummer, slik at det som brukes til melk og det som brukes til kjøtt er skilt fra hverandre hele veien. Det må gå tid fra inntak av kjøtt til inntak av melk, varierende fra minst én via tre til seks timer. Praktiske konsekvenser er slikt som at en ikke kan ha smør på ei brødskive med kjøttpålegg (men en kan bruke plantemargarin), pizza kan ha enten ost eller kjøtt, men ikke begge deler, en kan ikke ha melk i kaffen rett etter et kjøttmåltid og så videre.
  • Frukt, grønnsaker, egg og fisk regnes som parve/parev, nøytrale. De kan altså kombineres enten med kjøtt eller med melk, bortsett fra at fisk og kjøtt skal spises atskilt.
  • Ost produsert med løype kan bare spises dersom løypa er syntetisk, og osten er produsert under rabbinsk overvåking. Årsaken til dette er at løypa er innhold i kalvemage, og dermed knytta til kjøtt.
Mat som er kasjér (koscher) for pesaḥ etter portuguserjødisk tradisjon. Etter asjkenazisk tradisjon er det bare potetmelet som er koscher for pesaḥ.
Foto: Olve Utne
  • Til pesach (jødisk påske) er det ikke tillatt å spise syret/gjæret brød eller produkter som inneholder brød, deig eller andre gjær- eller surdeigsprodukter. Asjkenaziske jøder avstår i tillegg tradisjonelt fra å spise kitniot (erter, bønner, mais o.l.) og ris.

Koschermat i Norge

Det er en stor utfordring at norsk lov setter store begrensninger på slaktemetode. Fordi man i Norge krever at dyret skal bedøves er koscherslakt ikke tillatt. Årsaken til at det til tross for dette regelverket utføres halalslakting er at de fleste muslimer ikke praktiserer et forbud mot bedøving av dyret, mens dette for jøder er avgjørende. Det er mulig å importere kjøtt som er koscher, og det har vært vurdert å øke tollfrie kvoter på slikt kjøtt. I praksis er det vanskelig å få tak i slikt kjøtt i Norge, og spesielt vanskelig utafor Oslo. Dette medfører at man som jøde må leve mer eller mindre som vegetarianer for å kunne praktisere kashrut i Norge.

Slaktemetoden har tidligere vært tillatt i Norge. Da jødeparagrafen ble oppheva i 1851 var det ikke noe i regelverket som var til hinder for den. I 1890-åra kom det så en debatt omkring spørsmålet. Dyrevernere var tungt inne i debatten, men det var også tydelig innslag av antisemittisme. I 1913 ble slaktemetoden forbudt på de kommunale slaktehusene, og mot slutten av 1920-åra kom et nasjonalt forbud som trådte i kraft 1. januar 1930. Stortingsdebatten hadde vært prega av følelser, og flere politikere viste antisemittiske holdninger.[3] Dagens regelverk er ikke spesifikt retta mot denne slaktemetoden, men forbyr den som nevnt allikevel indirekte.

All annen koschermat er selvsagt tillatt i Norge. Men det er vanskelig å finne mat som er merka som koscher. I Oslo finnes butikken Kosher Mat i tilknytning til Bergstien samfunnshus, Det mosaiske trossamfunn i Oslos menighetslokale. De har et begrensa utvalg, og andre steder i landet finner man ikke noe slikt. For å gjøre det enklere å leve som praktiserende jøde i det norske samfunnet finnes Kosherlisten, en oversikt som er lagd og godkjent av det ortodokse rabbinatet i Norge. Det som står på denne lista er ikke offisielt sertifisert som koscher, men det er sikkert nok til at man med visse forbehold kan bruke dem.

I tilknytning til DMT Oslo finner man også firmaet Kosher Catering, som leverer koschermat.

Fotnoter

  1. «koscher» i Bokmålsordboka og Nynorskordboka
  2. Harer er heller ikke drøvtyggere slik det står i 3. Mosebok; dette er en misforståelse som oppsto fordi harer og kaniner kan holde maten i munnhulen lenge uten å tygge, og så begynne å tygge igjen slik at det ser ut som om de drøvtygger.
  3. Bruland 2017: 32.

Litteratur og kilder