Kråkstad stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(formatering, kategorier)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|SKIH 267 001WEB.jpg|Kråkstad stasjon, 1922}}'''Kråkstad stasjon''' er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen betjenes av NSBs lokaltog mellom Mysen og Skøyen.
{{thumb|SKIH 267 001WEB.jpg|Kråkstad stasjon, 1922}}
 
'''[[Kråkstad stasjon]]''' er en stasjon på [[Østfoldbanen]]s østre linje, drøyt 30 km fra [[Oslo S]]. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av NSBs lokaltog mellom [[Mysen]] og [[Skøyen]].  I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i [[Follo]].
==Historikk==
'''Åpningen'''


== Åpningen ==
Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu.  
Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu.  


'''Stasjonsbygningen'''
== Stasjonsbygningen ==
 
Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av [[Balthazar Conrad Lange]] (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, {{thumb|0213-093_0013WEB.jpg|Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe}}samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.”
Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, {{thumb|0213-093_0013WEB.jpg|Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe}}samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.”
 


Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo.
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo.


'''Personalet'''
== Personalet ==
 
Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det [[Carl Ferdinand Emil Sommerschild]] som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere blei personalet utvidet med ytterligere en person.
Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det Carl Ferdinand Emil Sommerschild som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere blei personalet utvidet med ytterligere en person.
{{thumb|SKIH_316_001WEB.jpg|Veterantog har stanset ved Kråkstad stasjon, 1995}}
{{thumb|SKIH_316_001WEB.jpg|Veterantog har stanset ved Kråkstad stasjon, 1995}}
'''Trafikken'''


== Trafikken ==
Persontrafikken ved stasjonen var relativt beskjeden i starten, men tok seg opp utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 løste over 24.000 personer billett i Kråkstad. Samme år var det godt over 17.000 som gikk av toget på denne stasjonen. Utover på 1920-tallet begynte imidlertid passasjertallene å falle. Trolig henger dette paradoksalt nok sammen med økt pendling. Pendlerne kjøpte gjerne månedsbillett og denne ble ikke regnet inn i statistikken. I tillegg begynte nok jernbanen også å merke konkurransen fra veitransporten etter hvert som flere anskaffet seg bil og veistandarden ble forbedret. Kråkstad stasjon var for øvrig ikke alene om å oppleve nedgang i passasjertallene i mellomkrigstiden. Dette var en del av en nasjonal trend. Først utover på 1940-tallet økte passasjertallene igjen.
Persontrafikken ved stasjonen var relativt beskjeden i starten, men tok seg opp utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 løste over 24.000 personer billett i Kråkstad. Samme år var det godt over 17.000 som gikk av toget på denne stasjonen. Utover på 1920-tallet begynte imidlertid passasjertallene å falle. Trolig henger dette paradoksalt nok sammen med økt pendling. Pendlerne kjøpte gjerne månedsbillett og denne ble ikke regnet inn i statistikken. I tillegg begynte nok jernbanen også å merke konkurransen fra veitransporten etter hvert som flere anskaffet seg bil og veistandarden ble forbedret. Kråkstad stasjon var for øvrig ikke alene om å oppleve nedgang i passasjertallene i mellomkrigstiden. Dette var en del av en nasjonal trend. Først utover på 1940-tallet økte passasjertallene igjen.


'''Et samlingssted'''
== Et samlingssted ==
 
Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. Flere uroet seg over dette og ønskte å skape en motvekt mot denne «jernbanekulturen.» I Kråkstad ble det stiftet flere lag og foreninger som hadde til formål å gi de unge en mer positiv ballast enn det sammenkomstene på plattformen kunne gi. I 1885 ble godtemplarlosjen Hjemmets Vel stiftet og to år seinere kom Kråkstad og Ski kristelige ungdomsforening. Likevel klarte ikke disse foreningene å samle alle. I 1894 tok to ansatte ved stasjonen, telegrafist Olaf Ottesen og stasjonsbetjent I. A. Harlem, initiativ til å stifte «en selskabelig forening» i bygda. Dette ble en populær forening og skiftet snart navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Foreningen samlet mange i tiårene før andre verdenskrig.
Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. Flere uroet seg over dette og ønskte å skape en motvekt mot denne «jernbanekulturen.» I Kråkstad ble det stiftet flere lag og foreninger som hadde til formål å gi de unge en mer positiv ballast enn det sammenkomstene på plattformen kunne gi. I 1885 ble godtemplarlosjen Hjemmets Vel stiftet og to år seinere kom Kråkstad og Ski kristelige ungdomsforening. Likevel klarte ikke disse foreningene å samle alle. I 1894 tok to ansatte ved stasjonen, telegrafist Olaf Ottesen og stasjonsbetjent I. A. Harlem, initiativ til å stifte «en selskabelig forening» i bygda. Dette ble en populær forening og skiftet snart navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Foreningen samlet mange i tiårene før andre verdenskrig.


'''Vel verdt et besøk'''
== Et intakt stasjonsmiljø ==
 
I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring.
I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring.


== Kilder ==
== Kilder og litteratur ==
'''Litteratur:'''
=== Litteratur ===
* ''Glimt fra jernbanehistorien i Ski''
* ''Glimt fra jernbanehistorien i Ski''
* Langård, Geir-Widar og Ruud, Leif-Harald: ''Sydbaneracer og Skandiapil – glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år'', Norsk Jernbaneklubb, Oslo 2005.
* Langård, Geir-Widar og Ruud, Leif-Harald: ''Sydbaneracer og Skandiapil – glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år'', Norsk Jernbaneklubb, Oslo 2005.
Linje 37: Linje 31:
* Østlid, M.: ''Kråkstad – en bygdebok, bind I'', Hamar 1929.
* Østlid, M.: ''Kråkstad – en bygdebok, bind I'', Hamar 1929.


'''Nettkilder:'''
=== Nettkilder ===
* Akershusmuseet: http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=3357
* Akershusmuseet: http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=3357 Akershusmuseet]
* Jernbaneverket: http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/19364/Verneliste%20NVP%20%20januar%202012.pdf
*[http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/19364/Verneliste%20NVP%20%20januar%202012.pdf Jernbaneverket]
* Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/20-20-27.txt
*[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/20-20-27.txt Statistisk sentralbyrå]
 
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Ski kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1882]]
[[Kategori:Østfoldbanen]]

Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 08:16

Fil:SKIH 267 001WEB.jpg
Kråkstad stasjon, 1922

Kråkstad stasjon er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av NSBs lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo.

Åpningen

Fredag 24.november 1882 åpnet Østre linje for gjennomgangstrafikk. Vakker hvit snø dalte ned og pyntet landskapet til åpningsfest. Noen annen form for åpningsseremoni var det ikke. Deler av strekningen hadde da allerede vært åpen en tid. 18.juli hadde banen blitt åpnet fra Ski, via Kråkstad, til Slitu.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen,

Personalet ved Kråkstad stasjon, 1927. Fra venstre: Karl A. Karlsen (Myrvoll), stasjonsmester Kristian Henriksen Sæves og Alf Chr. Paulsboe

samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt ”Mellemstationer, 3die Klasse.”

Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. På bildet kan vi også skimte taket på privetet. De første årene var det ikke toaletter på togene så passasjerene måtte derfor benytte fasilitetene ved stasjonene. Privetet ved Kråkstad stasjon står fremdeles og er det eneste i sitt slag som er bevart i Follo.

Personalet

Stasjonsmesteren hadde egen leilighet i stasjonsbygningen. De første tre årene, fram til 1885, var det Carl Ferdinand Emil Sommerschild som hadde denne jobben. Foruten stasjonsmesteren var det få andre ansatte ved stasjonen. I 1890 var det bare to personer som jobbet her. Seinere blei personalet utvidet med ytterligere en person.

Veterantog har stanset ved Kråkstad stasjon, 1995

Trafikken

Persontrafikken ved stasjonen var relativt beskjeden i starten, men tok seg opp utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 løste over 24.000 personer billett i Kråkstad. Samme år var det godt over 17.000 som gikk av toget på denne stasjonen. Utover på 1920-tallet begynte imidlertid passasjertallene å falle. Trolig henger dette paradoksalt nok sammen med økt pendling. Pendlerne kjøpte gjerne månedsbillett og denne ble ikke regnet inn i statistikken. I tillegg begynte nok jernbanen også å merke konkurransen fra veitransporten etter hvert som flere anskaffet seg bil og veistandarden ble forbedret. Kråkstad stasjon var for øvrig ikke alene om å oppleve nedgang i passasjertallene i mellomkrigstiden. Dette var en del av en nasjonal trend. Først utover på 1940-tallet økte passasjertallene igjen.

Et samlingssted

Stasjonen ble snart et yndet tilholdssted for de som søkte litt selskap og hygge. Særlig ved togtidene på lørdags- og søndagskveldene kunne det være mange unge samlet der. Flere uroet seg over dette og ønskte å skape en motvekt mot denne «jernbanekulturen.» I Kråkstad ble det stiftet flere lag og foreninger som hadde til formål å gi de unge en mer positiv ballast enn det sammenkomstene på plattformen kunne gi. I 1885 ble godtemplarlosjen Hjemmets Vel stiftet og to år seinere kom Kråkstad og Ski kristelige ungdomsforening. Likevel klarte ikke disse foreningene å samle alle. I 1894 tok to ansatte ved stasjonen, telegrafist Olaf Ottesen og stasjonsbetjent I. A. Harlem, initiativ til å stifte «en selskabelig forening» i bygda. Dette ble en populær forening og skiftet snart navn til Kråkstad frisinnede ungdomslag. Foreningen samlet mange i tiårene før andre verdenskrig.

Et intakt stasjonsmiljø

I våre dager er det nok færre som samles ved stasjonen til sosialt samvær, men Kråkstad stasjon er vel verdt et besøk selv om du ikke har tenkt deg på togtur. Stasjonsmiljøet her framstår i dag som et av de mest intakte i Follo. Foruten selve stasjonsanlegget finner vi også kornmagasin og meieribygning like i nærheten. Deler av stasjonsområdet er regulert til bevaring.

Kilder og litteratur

Litteratur

  • Glimt fra jernbanehistorien i Ski
  • Langård, Geir-Widar og Ruud, Leif-Harald: Sydbaneracer og Skandiapil – glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år, Norsk Jernbaneklubb, Oslo 2005.
  • Mehren, Maren Kvilesjø: «Kråkstad frisinnede ungdomslags liv og virke» i Follominne 1982, Follo Historie- og Museumslag, 1982.
  • Taugbøl, Trond: Kulturminneatlas, Follo, Ferdsel og vegfar, Follo Museum, 1995.
  • Østlid, M.: Kråkstad – en bygdebok, bind I, Hamar 1929.

Nettkilder