Krøderen (innsjø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Stedsangivelse)
(15 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
| areal        = 42.88 km²
| areal        = 42.88 km²
| høyde        = 132 moh.
| høyde        = 132 moh.
| vassdrag      =  
| vassdrag      = Hallingdalsvassdraget/Drammensvassdraget
| kommune      = [[Flå kommune|Flå]], [[Krødsherad kommune|Krødsherad]]
| kommune      = [[Flå kommune|Flå]], [[Krødsherad kommune|Krødsherad]]
| fylke        = Buskerud
| fylke        = Buskerud
| koords        = {{koor|60|19|37|N|09|38|40|E|}}
| koords        = {{koord|60.15293|N|9.74159|Ø}}
}}
}}
{{thumb|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}}
<onlyinclude>{{thumb|Randsdfjordbanen Bergensbanen-Kroederbanen.png|Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.}}
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]]. <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krøderen]].</onlyinclude><ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>  


I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.
{{thumb|Kroederen stasjon.jpg|[[Krøderen stasjon]] var endestasjon på [[Krøderbanen]] som åpnet i 1872}}<onlyinclude>I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.</onlyinclude>
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krøderen og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].


Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  
Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved [[Krøderen stasjon]] for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  


== Et toårig skysseventyr ==
== Et toårig skysseventyr ==
Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at  jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>
Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krøderen var så stor at  jernbanen måtte overføre båten DS «Spririllen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>


Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>
Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. <ref>[http://undernorefjell.com/Norefjell2002/2002-1/021-09-10.htm Artikkel «Et toårig skyssenventyr» i ''Under Norefjell'']</ref>
{{thumb|Bestilling fra DS Norefjeld til Ringnes 1913.jpg|Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913}}


Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
Linje 27: Linje 29:
I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.  
I [[1961]] dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i [[1967]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.  


I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=35001289&x=21039 M/S «Kryllingen»]</ref>.  
I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=35001289&x=21039 M/S «Kryllingen»]</ref>.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{kartverket|83492}}


[[Kategori:Krødsherad kommune]]
[[Kategori:Krødsherad kommune]]
[[Kategori:Innsjøer i Buskerud]]
[[kategori:Flå kommune]]
[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
{{artikkelkoord|60.15293|N|9.74159|Ø}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 07:09

Krøderen
Basisopplysninger
Alt. navn: Krøderfjorden
Areal: 42.88 km²
Høyde: 132 moh.
Vassdrag: Hallingdalsvassdraget/Drammensvassdraget
Kommune: Flå, Krødsherad
Fylke: Buskerud
Koordinat: 60.15293° N 9.74159° Ø
Innsjøen Krøderen og jernbanestrekningene ved innsjøens innløp/utløp.

Krøderen, eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen.[1]

Krøderen stasjon var endestasjon på Krøderbanen som åpnet i 1872

I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.

Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» (Bragernes, Drammen) gikk derfor over Krøderen og videre via Snarum eller Sigdal til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krøderen stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet Krøderbanen og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I 1878 ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925.

Transporten med Krøderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av Bergensbanen. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Krøderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i 1905. Denne fikk navnet «Hallingen».

Et toårig skysseventyr

Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Bergen og Hønefoss som ble åpnet høsten 1909. Trafikken på Krøderen var så stor at jernbanen måtte overføre båten DS «Spririllen» til Krøderen og sommeren 1909 lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. [2]

Vinterstid var innsjøen frosset, og i denne perioden måtte man benytte hesteskyss på strekningen mellom Gulsvik og Krøderen. Ved Veikåker (syd for Ørgenvika) ble det bygd en stall med plass til 38 hester, og det ble også bygd en ny og større stall ved skysstasjonen ved Krøderen. Ved 11-tida om kvelden måtte skyssen være på Gulsvik for å ta med seg reisende sørover til Krøderen. Det blei et par timers hvile på Veikåker inntil de reisende fra Krøderen kom ved 3 - 4 tida om natta og dro videre med Gulsvikskyssen. [3]

Bestilling fra DS «Norefjeld» til Ringnes bryggeri, 1913

Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved Noresund. I 1925 blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. [4]

I 1961 dukket det opp en ny «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krøderen tok slutt i 1967, ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.

I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden [5].

Referanser

Eksterne lenker

Koordinater: 60.15293° N 9.74159° Ø