Forskjell mellom versjoner av «Krøderen (innsjø)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Om båttrafikk på fjorden)
m (Lenker)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved Gulsvik i [[Flå kommune]], sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krødern]]. <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>
+
'''[[Krøderen (innsjø)|Krøderen]]''', eller ''Krøderfjorden'' som mange kaller den, starter ved [[Hallingdalselva]]s munning ved [[Gulsvik]] i [[Flå kommune]], sør i [[Hallingdal]]. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i [[Snarumselva]] i sørenden av innsjøen, ved tettstedet [[Krødern]]. <ref>[http://www.nve.no/ Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)]</ref>
  
I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid, og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.
+
I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt.
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og Branes (Bragernes, Drammen) gikk derfor over Krødern og videre via Snarum eller Sigdal til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krødern stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet Krøderbanen og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].
+
Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» ([[Bragernes]], [[Drammen]]) gikk derfor over Krødern og videre via [[Snarum]] eller [[Sigdal]] til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren [[1861]] ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krødern stasjon) og Gulsvik. I [[1872]] åpnet [[Krøderbanen]] og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I [[1878]] ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra [[1895]] til [[1925]].
  
Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av Bergensbanen. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i [[Flå kommune]]. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  
+
Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av [[Bergensbanen]]. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i [[1905]]. Denne fikk navnet «Hallingen».  
  
Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Bergen og Hønefoss som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krødern var så stor at  jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>
+
Banen mellom Gulsvik og [[Voss]] åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]] som ble åpnet høsten [[1909]]. Trafikken på Krødern var så stor at  jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren [[1909]] lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=ArticleVersion&Article.ID=2378&Category.ID=1370 Krøderbanen og Krøderfjorden]</ref>
  
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved Noresund. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
+
Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved [[Noresund]]. I [[1925]] blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2368&Category.ID=1370 Dampbåter på Krøderen]</ref>
  
 
En del år senere dukket det riktignok opp en M/S «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krødern tok slutt på [[1960-tallet]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.  
 
En del år senere dukket det riktignok opp en M/S «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krødern tok slutt på [[1960-tallet]], ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.  

Revisjonen fra 21. des. 2009 kl. 08:23

Krøderen, eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flå kommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krødern. [1]

I tida før dampmotoren ble folk og varer rodd langs fjorden sommerstid og fraktet med hest og slede på isen vintertid. Sommerveiene var dårlige, det var vognene og kjerrene også, så det meste av transporten skjedde vinterstid. Det var vei over Ringnesåsen på vestsida fjorden, men den tålte ikke store lass. Langs østsida av fjorden var det ikke kjørevei i det hele tatt. Trafikken mellom den nederste delen av Hallingdal og «Branes» (Bragernes, Drammen) gikk derfor over Krødern og videre via Snarum eller Sigdal til byen. Da dampbåtene kom ble det flere båter i fast trafikk på fjorden. Sommeren 1861 ble den første dampbåten, «Haakon Adelsten», satt i drift mellom Sundvollen (ved Krødern stasjon) og Gulsvik. I 1872 åpnet Krøderbanen og veien til «bin» ble enda kortere og trafikken på Krøderfjorden økte kraftig. I 1878 ble dampskipet «Krøderen» satt på vannet og D/S «Norefjeld» gikk i rute på fjorden fra 1895 til 1925.

Transporten med Køderbanen og på Krøderfjorden økte kraftig under byggingen av Bergensbanen. Først ble anleggsmateriell og forbrukssaker fraktet, siden også rullende materiell som lokomotiver og boggivogner. Alt ble lastet om ved Køderen stasjon for videre frakt til Gulsvik i Flå kommune. De to båtene som var både passasjer- og lastebåter makta ikke å betjene all trafikken, så det blei anskaffa en laste- og slepebåt i 1905. Denne fikk navnet «Hallingen».

Banen mellom Gulsvik og Voss åpnet halvannet års tid før de siste strekningene mellom Bergen og Hønefoss som ble åpnet høsten 1909. Trafikken på Krødern var så stor at jernbanen måtte overføre båten «Spirillen» til Krøderen og sommeren 1909 lå tre båter klare og ventet på dagtoget fra Bergen som kunne ha opp til 4 - 500 mennesker som skulle transporteres videre. Neste morgen ble det fraktet folk som reiste motsatt vei. [2]

Med åpningen av Bergensbanen forsvant også behovet for alle dampskipene. «Hallingen» gikk mange år som slepebåt og «Spirillen» sank mens den lå i opplag ved Noresund. I 1925 blei dampskipstrafikken på Krøderen innstilt og D/S «Norefjeld» solgt til opphogging. [3]

En del år senere dukket det riktignok opp en M/S «Norefjell». Dette var en ren slepebåt som ble brukt til å slepe tømmer. Da tømmerfløtinga på Krødern tok slutt på 1960-tallet, ble «Norefjell» solgt til Oslo Havnevesen hvor den gjorde god nytte for seg i mange år. Båten har nå skiftet navn og er i privat eie.

I dag frakter M/S «Kryllingen» turister på Krøderfjorden [4].

Referanser