Krødsherad kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk)
(tar vekk turistinfo.)
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 17: Linje 17:
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune|Modum]] i sør. Fram til og med [[1900]] var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et par karakteristiske trekk for denne er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i, noe som medfører at en krylling blir til en «krilling».
<onlyinclude>'''[[Krødsherad kommune]]''' ligger i [[Buskerud fylke]], og omgir den sørlige delen av innsjøen [[Krødern (innsjø)|Krøderen]] (også kalt Krøderfjorden) i enden av [[Hallingdalselva]]. Krødsherad grenser til kommunene [[Ringerike]] i øst, [[Flå kommune|Flå]] i nord, [[Sigdal kommune|Sigdal]] i vest og [[Modum kommune|Modum]] i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun". </onlyinclude>


Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]].  
<onlyinclude>Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av [[Norefjell]] og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i [[Snarumselva]] og videre ned i [[Drammenselva]], både av eget tømmer og tømmer fra [[Hallingdal]]. </onlyinclude>


I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krødern (tettsted)|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]].
<onlyinclude>I [[1872]] ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra [[Vikersund]] til [[Krøderen (tettsted)|Krødern]]. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av [[Bergensbanen]]. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til [[Voss]]. </onlyinclude>
Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].
Banen, sammen med [[Randsfjordbanen]], ble utvidet til normalspor i [[1909]], forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til [[Hønefoss]].
[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.
[[Krøderbanen]] ble nedlagt i [[1985]] og er nå museumsjernbane <ref>[http://www.kroderbanen.museum.no/ Museet Krøderbanen]</ref>.


Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1  Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]]. Museumsjernbanen kan benyttes i helger sommerhalvåret og kan kombineres western-underholdning på Kløftefoss og med båt- eller busstur til Eventyrmuseet Villa Fridheim.
Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i [[Oslo]] i 1952, der [[Stein Eriksen]] vant gull storslalåm <ref>[http://www.norefjell.no/article.asp?w=34886797&x=21039&imgGallery=2&imgActive=bilde1&editTipsArticle=1  Norefjell]</ref>. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og [[Drammen]].  


==Referanser==
==Referanser==
Linje 31: Linje 31:


[[Kategori:Krødsherad kommune|  ]]
[[Kategori:Krødsherad kommune|  ]]
[[Kategori:Kommuner i Buskerud]]
[[Kategori:Etableringer i 1901]]
 
== Kilder og litteratur ==
 
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Kr%C3%B8dsherad|Krødsherad}}

Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 08:35

Krødsherad
0622 Kroedsherad kommune.png
Basisdata
Kommunenummer 0622
Fylke Buskerud
Kommunesenter Noresund
Areal 34  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 34  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Grunnlagt 1901
Fradeling(er) 2,1 % i 1964 til Ringerike
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Kroedsherad.png

Krødsherad kommune ligger i Buskerud fylke, og omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen (også kalt Krøderfjorden) i enden av Hallingdalselva. Krødsherad grenser til kommunene Ringerike i øst, Flå i nord, Sigdal i vest og Modum i sør. Fram til 1901 var Krødsherad en del av Sigdal kommune. Folk fra Krødsherad kalles kryllinger, og dialekta kalles også krylling. Et karakteristisk trekk ved denne er itakisme; vokalen -y blir til -i og diftongen -øy blir til -ei, noe som medfører at "en krylling" blir til "ein krilling" og "ørene" (øyra) blir til "eirun".

Krødsherad ligger midt i Buskerud, ved innsjøen Krøderen ved foten av Norefjell og er ei skogbruksbygd og har gjennom alle tider vært leverandør av tømmer til sager og papirfabrikker. Det var tidlig tømmerfløting i Snarumselva og videre ned i Drammenselva, både av eget tømmer og tømmer fra Hallingdal.

I 1872 ble det åpnet en 26 km smalsporet jernbane fra Vikersund til Krødern. I tillegg til å frakte folk, var jernbanen vesentlig for all annen transport til og fra området. Den ble blant annet benyttet til å frakte tømmer, og senere også papirmasse ned til sagene og papirfabrikkene langs Drammenselva og den ble også benyttet for å frakte folk og materiell ved bygging av Bergensbanen. Alt ble fraktet med dampskip fra Krøderen stasjon til Gulsvik og kunne fraktes videre opp Hallingdal og over til Voss. Banen, sammen med Randsfjordbanen, ble utvidet til normalspor i 1909, forøvrig samme år som Bergensbanen ble åpnet fra Ørgenvika til Hønefoss. Krøderbanen ble nedlagt i 1985 og er nå museumsjernbane [1].

Alpinanlegget på Norefjell ble benyttet ved konkurransene i «utfor» og «storslalåm» i De Olympiske Vinterleker i Oslo i 1952, der Stein Eriksen vant gull storslalåm [2]. Krødsherad har siden markedsført seg som en turistkommune og hotell- og reiselivsnæringa skaffer mange arbeidsplasser til kommunen. Norefjell er et populært utfartssted, spesielt for vinteridrett, mye på grunn av den korte avstanden til byer som Oslo, Hønefoss og Drammen.

Referanser

Kilder og litteratur