Kretsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenke, Ferdinand Schjelderup)
m (lenke)
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Paul Hartmann OB.F06008b.jpg|Paul Hartmann representerte Kretsen i Londonregjeringa.|Ukjent (omk. 1935-1940)}}
{{thumb|Paul Hartmann foto 1930-tallet.jpg|[[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]] (1878-1974) representerte Kretsen i Londonregjeringa.|Ukjent/Oslo Museum (omkr. 1935-1940)}}
'''Kretsen''' var en sivil motstandsgruppe under [[andre verdenskrig]]. Den oppstod gjennom kontakt mellom personer med forskjellig politisk ståsted som var kritiske til [[Londonregjeringen]], og representerte etterhvert store deler av det norske samfunn. Etterhvert ble det god kontakt mellom Kretsen og regjeringen, og den ble regnet som en del av de sivile [[Hjemmestyrkene]], [[Sivorg]].  
'''Kretsen''' var en sivil motstandsgruppe under [[andre verdenskrig]]. Den oppstod gjennom kontakt mellom personer med forskjellig politisk ståsted som var kritiske til [[Londonregjeringen]], og representerte etterhvert store deler av det norske samfunn. Etterhvert ble det god kontakt mellom Kretsen og regjeringen, og den ble regnet som en del av de sivile [[Hjemmestyrkene]], [[Sivorg]].  


Gruppa oppsto sommeren [[1941]], da en del mennesker møttes hjemme hos [[Hans Halvorsen (Kretsen)|Hans Halvorsen]] på [[Grimelund (gård i Oslo)|Grimelund]] i [[Oslo]]. Blant de som var med på de uformelle samtalene var [[Gunnar Jahn]], [[Didrik Arup Seip]], [[Paul Hartmann]], [[Einar Gerhardsen]], [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]], [[Lars Evensen]], [[Olav Gjerløv]], [[Tor Skjønsberg]] og verten Hans Halvorsen. De søkte raskt kontakt med regjeringen, og kom med en rekke forslag, enkelte av dem formulert som krav. Blant de mest sentrale forslagene var utskifting av flere statsråder og opprettelse av et departement for hjemmefrontsaker. De ønsket også å sende en person som kunne tre inn i regjeringen. Det siste gikk regjeringen med på, og Paul Hartmann ble valgt som Kretsens representant. Den [[17. september]] 1941 ankom han med et skriv som ble lagt fram for regjeringen.  
Gruppa oppsto sommeren [[1941]], da en del mennesker møttes hjemme hos [[Hans Halvorsen (Kretsen)|Hans Halvorsen]] på [[Grimelund (gård i Oslo)|Grimelund]] i [[Oslo]]. Blant de som var med på de uformelle samtalene var [[Gunnar Jahn]], [[Didrik Arup Seip]], [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], [[Einar Gerhardsen]], [[Ferdinand Schjelderup (1886-1955)|Ferdinand Schjelderup]], [[Lars Evensen]], [[Olav Gjerløv]], [[Tor Skjønsberg]] og verten Hans Halvorsen. De søkte raskt kontakt med regjeringen, og kom med en rekke forslag, enkelte av dem formulert som krav. Blant de mest sentrale forslagene var utskifting av flere statsråder og opprettelse av et departement for hjemmefrontsaker. De ønsket også å sende en person som kunne tre inn i regjeringen. Det siste gikk regjeringen med på, og Paul Hartmann ble valgt som Kretsens representant. Den [[17. september]] 1941 ankom han med et skriv som ble lagt fram for regjeringen.  


Skrivet tok blant annet opp spørsmålet om den politiske organiseringen ved frigjøringen. Flertallet ønsket at Regjeringen Nygaardsvold skulle erstattes av en [[Samlingsregjeringen|samlingsregjering]]. Et alternativ flere ønsket var et midlertidig styre satt sammen av ledende motstandsfolk utnevnt av kongen. Det måtte etter deres syn være kongen som gjorde dette, ettersom [[Stortinget]] av 1936 hadde kompromittert seg. Det ble ikke foretatt noen votering, og det ser ut til at skrivet var noe krassere enn det var dekning for i samtalene om temaet.
Skrivet tok blant annet opp spørsmålet om den politiske organiseringen ved frigjøringen. Flertallet ønsket at Regjeringen Nygaardsvold skulle erstattes av en [[Samlingsregjeringen|samlingsregjering]]. Et alternativ flere ønsket var et midlertidig styre satt sammen av ledende motstandsfolk utnevnt av kongen. Det måtte etter deres syn være kongen som gjorde dette, ettersom [[Stortinget]] av 1936 hadde kompromittert seg. Det ble ikke foretatt noen votering, og det ser ut til at skrivet var noe krassere enn det var dekning for i samtalene om temaet.

Sideversjonen fra 14. okt. 2013 kl. 10:46

Paul Hartmann (1878-1974) representerte Kretsen i Londonregjeringa.
Foto: Ukjent/Oslo Museum (omkr. 1935-1940)

Kretsen var en sivil motstandsgruppe under andre verdenskrig. Den oppstod gjennom kontakt mellom personer med forskjellig politisk ståsted som var kritiske til Londonregjeringen, og representerte etterhvert store deler av det norske samfunn. Etterhvert ble det god kontakt mellom Kretsen og regjeringen, og den ble regnet som en del av de sivile Hjemmestyrkene, Sivorg.

Gruppa oppsto sommeren 1941, da en del mennesker møttes hjemme hos Hans HalvorsenGrimelund i Oslo. Blant de som var med på de uformelle samtalene var Gunnar Jahn, Didrik Arup Seip, Paul Hartmann, Einar Gerhardsen, Ferdinand Schjelderup, Lars Evensen, Olav Gjerløv, Tor Skjønsberg og verten Hans Halvorsen. De søkte raskt kontakt med regjeringen, og kom med en rekke forslag, enkelte av dem formulert som krav. Blant de mest sentrale forslagene var utskifting av flere statsråder og opprettelse av et departement for hjemmefrontsaker. De ønsket også å sende en person som kunne tre inn i regjeringen. Det siste gikk regjeringen med på, og Paul Hartmann ble valgt som Kretsens representant. Den 17. september 1941 ankom han med et skriv som ble lagt fram for regjeringen.

Skrivet tok blant annet opp spørsmålet om den politiske organiseringen ved frigjøringen. Flertallet ønsket at Regjeringen Nygaardsvold skulle erstattes av en samlingsregjering. Et alternativ flere ønsket var et midlertidig styre satt sammen av ledende motstandsfolk utnevnt av kongen. Det måtte etter deres syn være kongen som gjorde dette, ettersom Stortinget av 1936 hadde kompromittert seg. Det ble ikke foretatt noen votering, og det ser ut til at skrivet var noe krassere enn det var dekning for i samtalene om temaet.

Mens Kretsen i utgangspunktet var negativt innstilt til regjeringen, var også regjeringen skeptiske til Kretsen. Flere i regjeringen så på det som «antiparlamentariske krefter». Forholdet ble som nevnt bedre, noe som i stor grad rett og slett skyldes bedre kommunikasjon mellom regjeringen og Kretsen. Det viste seg også at regjeringen lyttet til mange av rådene som kom.

Kretsen ble en ledende kraft i motstandsbevegelsen, sammen med Koordinasjonskomiteen. De fungerte sammen som ledelse for den sivile motstanden inntil 1944, da Hjemmefrontens ledelse ble opprettet.

Litteratur