Krigen mot Sverige 1808–1809

Krigen mot Sverige 1808–1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som brøt ut 29. februar 1808 og vedvarte til den endelige fredsslutningen i Jönköping 10. desember 1809. Krigserklæringen ble utstedt av Danmark-Norge og ble mottatt i Stockholm 14. mars, men hadde vært ventet gjennom vinteren 1807-08.

Det var innenfor denne perioden stort sett bare krigshandliger fra april til september 1808. Den 7. desember 1808 ble det inngått våpenhvile mellom de svenske styrkene og de norske styrkene i Sør-Norge, og krigshandlingene stoppet her. Nordenfjells derimot ble det ikke inngått våpenhvile og her var det krigshandliger også i 1809, da et korps ble sendt inn i Jemtland.

De norske styrkene: Den norske hæren besto at rundt 30.000 mann, både regulære linjetropper og landværn. Den ble fordelt på tre feltbrigader i grenseområdene mot Sverige fra Elverum i nord til Enningdalen i sør. Bak Glomma ble det satt op to mindre reservekorps. Ett ved Blakersund i Akershus og ett mellom Onstadsund og Grønsund i Smålenene.

De tre feltbrigadene var kommandert av:

• Oberst Bernhard Ditlev von Staffeldt (mellom Elverum og Solør)
• Oberst Werner Nicolai de Seue (rundt Vinger og Odalen)
• Oberst Hans Gram Holst (Smålenene, konsentrert mellom Fredrikshald og Fredrikstad)

De to reservekorpsene var kommandert av:

• Oberst Frederik Lowzow
• Oberst Johan Andreas Cornelius Ohme