Krigen mot Sverige 1814

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 6. apr. 2008 kl. 18:13 av Cnyborg (samtale | bidrag) (basert på http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_norske_felttoget&action=history)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Det norske felttoget var en kortvarig krig mellom Norge og Sverige i 1814. Bakgrunnen var at Danmark i Kielfreden hadde blitt tvunget til å avstå Norge til Sverige, men Norge erklærte i mai 1814 sin uavhengighet. Sverige aksepterte ikke dette, og det brøt ut krig mellom landene. Krigen endte med en fredsavtale, Mossekonvensjonen, som la grunnlaget for at Norge og Sverige inngikk en personalunion. Krigshandlingene foregikk i Østfold og Hedmark.

Styrkene

Den norske hæren bestod av omkring 30 000 mann som var posisjonert et godt stykke fra grensen til Sverige. Marinen hadde bare noen få fartøy, og de fleste av disse lå ved Hvaler.

Den svenske hæren bestod av 45 000 mann, som var erfarne og godt utstyrt. Marinen hadde flere store fartøy og muligheter til å gjennomføre landsetting av tropper.

Krigsutbruddet

Kamphandlingene startet den 26. juli, da den svenske marinen angrep norske kanonbåter ved Hvaler. De norske båtene unnskap, men deltok ikke senere i krigen.

Deretter fulgte svensk fremrykking over grensen ved [Halden]], og beleiring av Fredriksten festning. Den svenske hovedstyrken fortsatte nordover. Omkring 6000 mann ble landsatt ved Kråkerøy, og Fredrikstad festning overgav seg. Dermed hadde svenskene fått satt i gang en knipetangsmanøver mot hoveddelen av de norske styrkene, som lå ved Rakkestad.

Ved Kongsvinger var de norske styrkene omtrent like sterke som de svenske, og fremrykkingen ble stanset. Men i slaget ved Matrand seiret svenskene, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Den 3. august ankom Christian Frederik fronten i Østfold, og fikk med på å gå over til en mer offensiv strategi. De omkring 6000 norske soldatene ved Rakkestad fikk ordre om å gå til motangrep den 5. august, men ble tilbakekalt etter bare noen timer. De norske styrkene ble presset tilbake og krysset grensen ved Langnes skanse nær Askim. Slaget ved Langnes skanse den 9. august ble krigens siste, og de svenske styrkene ble der presset tilbake. Beleiringen av Fredriksten fortsatte, og det var klart til storming av festningen da budskapet om at Mossekonvensjonen var undertegnet nådde de svenske styrkene.

Til tross for seieren ved Langnes var det ingen tvil om at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Dagen før slaget hadde det blitt holdt et norsk statsråd på Spydeberg prestegård der man aksepterte det svenske tilbudet om forhandlinger. Mange klandret Christian Frederik og general Haxthausen for det norske nederlaget i krigen. Haxthausen ble til og med beskyldt for forræderi på grunn av de dårlige forberedelsene og den slette kampinnsatsen til de norske styrkene.

Forhandlingene

Forhandlingene startet i Moss den 10. august 1814, i hovedbygningen til Moss Jernverk, senere kjent som Konvensjonsgården. Konvensjonen ble undertegnet 14. august. Denne la grunnlaget for at Norge gikk inn i personalunion med Sverige. I samtiden ble Christian Frederik oppfattet som svak og ettergivende, men senere har man sett at en konsekvens av konvensjonen var at Norge beholdt sin formelle selvstendighet, noe som la grunnlaget for at landet kunne bryte ut av unionen i 1905.

Litteratur

  • Steen, Sverre, 1814 J. W. Cappelens Forlag, Oslo 1989, ISBN 82-02-11935-9
  • Dyrvik, Ståle og Feldbæk, Ole, Aschehoughs Norgeshistorie - Mellom brødre - 1780-1830, H. Aschehough & Co., Oslo 1996, ISBN 82-03-22020-7