Krist kirkegård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Krist kirkegaard.JPG|Kirkegården, nå minnepark, i 2008.|Helge Høifødt}}
<onlyinclude>{{thumb|Krist kirkegaard.JPG|Kirkegården, nå minnepark, i 2008.|Helge Høifødt}}
{{thumb|Hammersborg kart 1861.jpg|På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.}}
{{thumb|Hammersborg kart 1861.jpg|På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.}}
'''[[Krist kirkegård]]''' er en [[gravlund]] i [[Oslo]], ved siden  av [[Margaretakyrkan]] og [[Deichmanske bibliotek]]. Den ble anlagt ved [[Christkirken (Christiania)|Christkirken]], og har ikke vært i bruk siden [[1800-tallet]]. I [[1999]] ble den rehabilitert og er nå en minnepark.</onlyinclude>  
'''[[Krist kirkegård]]''' er en [[gravlund]] i [[Oslo]], ved siden  av [[Margaretakyrkan]] og [[Deichmanske bibliotek]]. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I [[1999]] ble den rehabilitert og er nå en minnepark.</onlyinclude>  


==Opprettelsen==
==Kristkirken==


Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] bestemte [[Christian IV]] at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i [[1626]]. I [[1639]] var [[Hellig Trefoldigheds kirke (Christiania)|Hellig Trefoldigheds kirke]] klar, men da den brant i [[1686]] ble Christkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] sto klar elleve år senere.  
Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] bestemte [[Christian IV]] at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var ''Christkirken'', et lite trekapell som ble reist i [[1626]]. I [[1639]] var [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldigheds kirke]] klar, men da den brant i [[1686]] ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til [[1756]], da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.


<onlyinclude>Kirkegården ved Christkirken ble anlagt i [[1654]]. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av [[svartedauden]]. [[Akershus festning]] hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Christkirken. Soldaten [[Arne Sigvaldssøn]] fra Vang<!--Hvilken Vang kan dette dreie seg om?--> var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.</onlyinclude>
==Kirkegården opprettes som pestkirkegård==
<onlyinclude>{{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.|Stig Rune Pedersen}}
Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i [[1654]]. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av [[svartedauden]]. [[Akershus festning]] hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten [[Arne Sigvaldssøn]] fra Vang<!--Hvilken Vang kan dette dreie seg om?--> var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.</onlyinclude>


==Militær kirkegård==
==Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark ==
 
{{thumb|Krist kirkegård Oslo 2012.jpg|Krist kirkegård anno 2012. Bak til høyre ses [[OBOS]]' hovedkontor ved Hammersborg torg.|Stig Rune Pedersen (2012}}
Kirkegården tilhørte militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård». Kirken ble stående til [[1756]], da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.
Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».


==Videre utvikling==
I [[1835]] ble byen rammet av [[kolera]], og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. [[Edvard Munch]]s mor, som døde av [[tuberkulose]] bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.  
{{thumb|Krist kirkegård Oslo 2012.jpg|Krist kirkegård anno 2012. Bak til høyre ses [[OBOS]]' hovedkontor ved Hammersborg torg.|Stig Rune Pedersen (2012}}
{{thumb|Peststøtten Krist kirkegård Oslo.jpg|Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.|Stig Rune Pedersen}}
I [[1835]] ble byen rammet av [[kolera]], og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]]. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. [[Edvard Munch]]s mor, som døde av [[tuberkulose]] bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, ettersom Deichmanske bibliotek ble bygget senere. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.  


Like etter [[andre verdenskrig]] var det stor utvikling i området, og da [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.
Like etter [[andre verdenskrig]] var det stor utvikling i området, og da [[Grubbegata (Oslo)|Grubbegata]] ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.
Linje 23: Linje 22:


Blant de gravlagte på Krist kirkegård kan nevnes:  
Blant de gravlagte på Krist kirkegård kan nevnes:  
 
* [[Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)|Mathias Wilhelm Eckhoff]] (1791–1871), offiser, tegner
* [[Palle Rømer Fleischer]] (1781&ndash;1851), generalløytnant, statsråd i armédepartementet, [[Eidsvollsmann]]
* [[Herman Foss]] (1790–1853), offiser, politiker, dikter og publisist
* [[Palle Rømer Fleischer]] (1781&ndash;1851), generalløytnant, statsråd i [[armédepartementet]], [[Eidsvollsmann]]
* [[Andreas Samuel Krebs]] (1767&ndash;1818), offiser, kjent som «helten fra Matrand» etter [[krigen mot Sverige 1814]]
* [[Andreas Samuel Krebs]] (1767&ndash;1818), offiser, kjent som «helten fra Matrand» etter [[krigen mot Sverige 1814]]
* [[Nicolay Johan Lohmann Krog]] (1787&ndash;1856), sjef for [[Krigsskolen]], statsråd i armédepartementet, regjeringens formann
* [[Nicolai Johan Lohmann Krog]] (1787&ndash;1856), sjef for [[Krigsskolen]], statsråd i [[armédepartementet]], regjeringens formann
* [[Christian Munch]] (1817&ndash;1889), lege, [[Edvard Munch]]s far
* [[Christian Munch (1817–1889)|Christian Munch]] (1817&ndash;1889), lege, [[Edvard Munch]]s far
* [[Laura Munch]] (1838&ndash;1868), Edvard Munchs mor
* [[Laura Cathrine Bjølstad|Laura Munch]] (1838&ndash;1868), Edvard Munchs mor
* [[Sofie Munch]] (1862&ndash;1877), Edvard Munchs søster
* [[Sofie Munch]] (1862&ndash;1877), Edvard Munchs søster
* [[Ulrik Wilhelm Møller]] (1791&ndash;1853), skolemann.
* [[Ulrik Wilhelm Møller]] (1791&ndash;1853), skolemann.
* [[Hans Henrich Rode]] (1767&ndash;1830), oberst.
* [[Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763&ndash;1836), general og øverstkommanderende for Hæren, [[Eidsvollsmann]]
* [[Fredrik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763&ndash;1836), general og øverstkommanderende for Hæren, [[Eidsvollsmann]]
* [[Niels Treschow]] (1751&ndash;1833), professor i filosofi
* [[Niels Treschow]] (1751&ndash;1833), professor i filosofi
* [[Carl Richard Unger]] (1817&ndash;1897), på gravsteinen står det ''Riccard Unger'', professor i germansk og romansk filologi
* [[August Friedrich von Wackenitz]] (1726&ndash;1808), general
* [[August Friedrich von Wackenitz]] (1726&ndash;1808), general
* [[Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893)|Harald Nicolai Storm Wergeland]] (1814&ndash;1893), general og statsråd
* [[Anders Olsen Wiig (1834-1911)|Anders Olsen Wiig]] (1834-1911), forvalter ved arsenalet på [[Oscarsborg]] 1884-1893, deretter hovedarsenalforvalter ved Hovedarsenalet på [[Akershus festning]] 1893-1908.
* [[Anders Olsen Wiig (1834-1911)|Anders Olsen Wiig]] (1834-1911), forvalter ved arsenalet på [[Oscarsborg]] 1884-1893, deretter hovedarsenalforvalter ved Hovedarsenalet på [[Akershus festning]] 1893-1908.


Linje 48: Linje 51:
Fil:Ulrik Wilhelm Møller gravminne Oslo.jpg|Gravminnet til skolemannen [[Ulrik Wilhelm Møller]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Ulrik Wilhelm Møller gravminne Oslo.jpg|Gravminnet til skolemannen [[Ulrik Wilhelm Møller]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Anders Olsen Wiig gravminne Krist kirkegård.jpg|Hovedarsenalforvalter [[Anders Olsen Wiig]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Anders Olsen Wiig gravminne Krist kirkegård.jpg|Hovedarsenalforvalter [[Anders Olsen Wiig]]s gravminne.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hermann Foss gravminne Krist.jpg|Familiegravminne til [[Herman Foss]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
</gallery>
</gallery>


Linje 54: Linje 58:
* {{Her hviler}}
* {{Her hviler}}
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000
* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2000
{{Artikkelkoord|59.91731|N|10.74687|Ø}}
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Gravlunder]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
Linje 60: Linje 65:
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
[[Kategori:Etableringer i 1654]]
[[Kategori:Etableringer i 1654]]
{{F1}}
{{F1}}{{bm}}

Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 20:55

Kirkegården, nå minnepark, i 2008.
Foto: Helge Høifødt
På kartet fra 1861 er kirkegården betydelig større enn dagens minnepark.

Krist kirkegård er en gravlund i Oslo, ved siden av Margaretakyrkan og Deichmanske bibliotek. Den ble anlagt ved Kristkirken, og gikk ut av bruk i 1924. I 1999 ble den rehabilitert og er nå en minnepark.

Kristkirken

Etter bybrannen i 1624 bestemte Christian IV at byen skulle bygges opp ved Akershusneset. Den første kirken som sto ferdig i Christiania var Christkirken, et lite trekapell som ble reist i 1626. I 1639 var Hellig Trefoldigheds kirke klar, men da den brant i 1686 ble Kristkirken igjen byens hovedkirke. Slik var det inntil Vår Frelsers kirke sto klar elleve år senere. Kirken ble stående til 1756, da den ble revet, og ble brukt som gravkapell.

Kirkegården opprettes som pestkirkegård

Peststøtten på Krist kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kirkegården ved Kristkirken ble anlagt i 1654. Årsaken var at Oslo igjen ble rammet av pest, den siste etterdønningen av svartedauden. Akershus festning hadde ikke nok gravplasser, og man anla derfor en liten kirkegård ved Kristkirken. Soldaten Arne Sigvaldssøn fra Vang var den første som ble gravlagt der. Pestofrene fikk et felles monument, Peststøtten. Gravminnet sier lite om de som ble gravlagt, men har mer informasjon om de som betalte for den.

Fra militær- og kolerakirkegård til minnepark

Krist kirkegård anno 2012. Bak til høyre ses OBOS' hovedkontor ved Hammersborg torg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012

Kirkegården tilhørte seinere militærvesenet, og den fikk derfor på folkemunne navnet «Krigs kirkegård».

I 1835 ble byen rammet av kolera, og dødstallet førte til nytt behov for flere gravplasser. Kirkegården ble derfor utvidet slik at den nådde ned til Møllergata. Den var i bruk gjennom resten av 1800-tallet. Edvard Munchs mor, som døde av tuberkulose bare tretti år gammel, ble gravlagt der ettersom hennes mann var militærlege. Sønnen malte flere bilder av hennes gravsted. De viser et ganske annerledes område enn det man finner i dag, før saneringa av Hammersborg på 1920-tallet. Edvard Munchs søster og far ble senere også gravlagt der.

Like etter andre verdenskrig var det stor utvikling i området, og da Grubbegata ble ført videre opp til Fredensborgveien delte den kirkegården i to. På den nederste delen ble gravene slettet, og området ble omgjort til park etter at fredningstiden var over i 1964 (i dag kjent som Kristparken). Den øvre delen (den som kan ses i dag, og som omtrent tilsvarer den opprinnelige kirkegården), ble stående og forfalle, og var avlåst inntil den ble rehabilitert og gjenåpnet som minnepark i 1999.

Graver

Blant de gravlagte på Krist kirkegård kan nevnes:

Galleri

Kilder og litteratur

Koordinater: 59.91731° N 10.74687° Ø