Kristen Mule

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 3. okt. 2013 kl. 08:38 av Havre (Samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Kristen Mule''' (angivelig død mellom 1589 og 1594) var handelsmann og borgermester i Oslo, trolig av den fynske lavadelsslekten Mule. Kristen var far til Thomas, Se...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristen Mule (angivelig død mellom 1589 og 1594) var handelsmann og borgermester i Oslo, trolig av den fynske lavadelsslekten Mule. Kristen var far til Thomas, Severin (Søren), Kristen og Bertel Mule.

Kristens opphav er ikke fastslått, og farsnavnet er ikke nevnt i kildene. Det har vært hevdet at han var uekte sønn av Hans Kristenssøn Mule. [1] Hans hadde tilhørt kretsen rundt Christian 2 og kommet til Norge som høvedsmann på Akershus i 1516 og landets første de facto stattholder, fra 1521 også biskop. Hans Mule rakk å skifte til Fredrik 1s side året før han døde i 1524, og det er ikke umulig at han etterlot seg arvinger. Påstanden om slektskapet bestrides av Edvard Bull d.e. som utilstrekkelig sannsynliggjort.[2]

Kristen Mule framtrer som en sentral skikkelse i byen første gang han nevnes i 1555. Da finner vi ham sammen med ordføreren som talsmann for borgerne i Oslo overfor Kongen i forbindelse med utrustningen av et orlogsskip.[3]

Kristen drev eksportrettet handel på egne skip, blant annet med landskyldvarer fra lensherren på Akershus. I 1557 finner vi ham som kjøper av salt for 30 daler og i kompaniskap med flere kjøpte han huder og hudlag for 436 ½ daler og 20 skilling. Varene ble sannsynligvis eksportert eller solgt for videreforedling. Kristen ser ut til å ha drevet handel i Sverige, for ved krigsutbruddet i 1563 ble 1000 daler som Kristen hadde i gjeld til en svenske overført til Kronen. 1585 hevdet han å ha mistet tre store skip, på henholdvis 100, 200 og 300 lester. Om det er riktig var de langt større enn skipene som vanligvis gikk på Oslo, og kan i følge Knut Sprauten ha gått i utenriksfart.[4]

Kristen Mule framstår med nære bånd til høvedsmannen på Akershus, og var utpekt av ham som ordfører i Oslo før han i 1567 fikk forleningsbrev på øvre og nedre Foss av Kronen for skade han hadde lidd under det svenske felttoget samme år. [5] Kristen Mule fikk i 1579 skjenket tomta der ruinene av den gamle bispeborgen stod, for tjenester under den nordiske sjuårskrigen (1563-70) og et ettergitt lån til lensherren på 250 daler. [6] Han reiste et nytt hus på murene av det gamle. Det måtte være representativt, for representasjonsoppgaver, gjestebud og innkvartering av prominente gjester var sentrale sider ved det å tilhøre byens elite. Høydepunktet i så måte var utvilsomt da den avgåtte ordføreren høsten 1589 huset Christian IVs søster Annas bryllup med Jakob 6 av Skottland.

Kristen delte ordførerembetet først med Niels Stub og senere med Oluf Erikssøn Glad, og er omtalt som ordfører siste gang i 1585. Sønnen Bertel Mule var ordfører i Oslo fra 1605 til 1610, da han ble oppnevnt til det prestisjefulle vervet som lagmann på Opplandene. Han er det eneste eksempelet vi kjenner på far og sønn i ordførerstolen i Oslo før bybrannen i 1624. Stillingen sirkulerte ellers for en del innenfor et nettverk av nære familiebånd ofte med dansk opphav. Borgermester Anders Nielssøn skredder (borgermester 1589 - 1600) var gift med en slektning av Kristen Mule.

Referanser

  1. Danmark Adels Årbog 1904
  2. NBL bd 5, Aschehoug 1931, s. 352.
  3. NRR bd 1 s. 191.
  4. Sprauten 1992, s. 39.
  5. NRR bd 1 s. 557.
  6. NRR bd 2 s. 322f.

Litteratur

  • Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, tredje utgave 1987, s. 92.
  • Sprauten, Knut, Byen ved festningen fra 1536 til 1814, bd 2 i Oslo bys historie, Cappelen 1992.