Kristen liturgi
Liturgi, fra gresk Λειτουργια (leitourgia) som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i moderne tid særlig om kristen praksis, men fikk denne betydningen i Septuaginta, den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til jødiske ritualer.
Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter.
Kristne liturgiske gjenstander
Kalk og disk
- Se også Leksikon:Kalk og disk
En kalk er et beger som brukes til vinen (Jesu blod) under nattverden. De er gjerne i metall, men det finnes også norske eksempler på trekalker. I nyere tid finner man eksempler på glass- eller krystallkalker. Om man brukte slike i middelalderen er uvisst, liturgiske regler tilsier metall, og helst edelt metall, men i og med at man brukte tre ble denne regelen åpenbart fraveket. Glass eller krystall ble sett som luksus i middelalderen, så slik sett ville det vært egnet.
En disk, patén eller patena er en skål hvor oblatene eller brødet (Jesu legeme) ligger under nattverden. Denne er også normalt i metall.
Kalk og disk er de viktigste av de liturgiske gjenstandene som brukes under nattverden, fordi disse er helt nødvendige mens mange andre gjenstander er ting man strengt tatt kan klare seg uten.
I dag bruker Den norske kirke og en del andre kirkesamfunn særkalker, små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i 1914. Før dette brukte alle samme kalk. I Den katolske kirke har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter reformasjonen var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.