Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Sporveisselskab»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
 
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
 
{{thumb|Chr. Sporveiselskap - no-nb digifoto 20140703 00080 NB NS NM 10481A.jpg|«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.|[[Narve Skarpmoen]]|ca. 1925}}
6. november 1875 åpnet [[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]] de første sporveislinjene i Norge. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
+
'''[[Kristiania Sporveisselskab|A/S Kristiania Sporveisselskab]]'' var et privateid sporvognselskap i [[Kristiania]], som startet de første sporveislinjene i Norge 6. november 1875. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892)|Jens Theodor Paludan Vogt]] og arkitekt [[Paul Due]]. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. De endte i [[Homansbyen]], ved [[Vestbanen]] og i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.
 +
 
 +
De drev hestesporvogner, men etter at [[Kristiania elektriske sporvei]] startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] 14. januar 1900.
  
 
Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.
 
Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet [[Kristiania Kommunale Sporveier]] og fikk dermed linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]], [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] og [[Vippetangen]]. Det var også utvidelser til bl.a. [[Adamstuen (strøk)|Adamstuen]], [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og [[Kristiania elektriske sporvei]]. Slik ble [[AS Oslo Sporveier]] skapt.

Revisjonen fra 11. okt. 2017 kl. 08:46

«Grønntrikken». Linje 6, Majorstuen-Oslo (Gamlebyen), ved Eidsvolls plass i Karl Johans gate.
Foto: Narve Skarpmoen (ca. 1925).

'A/S Kristiania Sporveisselskab var et privateid sporvognselskap i Kristiania, som startet de første sporveislinjene i Norge 6. november 1875. Initiativet kom fra sporveispionérene ingeniør Jens Theodor Paludan Vogt og arkitekt Paul Due. Av de fire sporveislinjene gikk tre ut fra Stortorvet. De endte i Homansbyen, ved Vestbanen og i Gamlebyen. Den fjerde linja gikk fra Homansbyen til Vestbanen, men denne ble nedlagt etter to uker! I stedet ble det tre år seinere opprettet ny line til Grünerløkka. Dette var forløperen både for Kjelsås-trikken og Sagene Ring.

De drev hestesporvogner, men etter at Kristiania elektriske sporvei startet sin drift med elektriske sporvogner i 1894, ble konkurransen fror sterk, og de elektrifiserte sinn nett i 1899. Den siste hestesporvognen gikk i Gamlebyen 14. januar 1900.

Seinere tok selskapet opp i seg det lille kommunale selskapet Kristiania Kommunale Sporveier og fikk dermed linjer til Sagene, Rodeløkka og Vippetangen. Det var også utvidelser til bl.a. Adamstuen, Kampen og Vålerenga. På folkemunne gikk selskapet etter hvert bare under navnet grønntrikken pga. vognfargen. Selskapets konsesjon gikk ut i 1924 og Kristiania kommune besluttet å innløse både dette selskapet og Kristiania elektriske sporvei. Slik ble AS Oslo Sporveier skapt.


BAR-logo.jpg Kristiania Sporveisselskab er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.