Forskjell mellom versjoner av «Kristiania elektriske sporvei»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «Kategori:Trikk» til «Kategori:Sporveg»)
 
(12 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
I 1894 kom elektrisk sporvogn til Kristiania for første gang. Det skjedde 02.03.1894 da selskapet '''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' startet driften. Initiativet kom fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Hovedlinja gikk fra [[Østbanen]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget.
+
{{thumb|Kristiania elektriske sporvel vogner og vognhall.jpg|Vogner og vognhall på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]].|Ukjent/[[Oslo Museum]]}}
 +
{{thumb|Majorstuen stasjon - no-nb digifoto 20160310 00050 NB NS NM 10024.jpg|[[Majorstuen stasjon]] med selskapets materiell.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
 +
'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og [[Kristiania]] ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.  
  
Ei linje ble etter hvert ført fra [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og Østbanen. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
+
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
  
 +
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]]/[[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.
 +
 +
En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]]  ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.
 +
 +
Dermed hadde selskapet sitt største linjenett:
 +
* Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen
 +
* Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen
 +
* Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen
 +
* Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker
 +
 +
Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875 og hadde trikkelinjer til østlige og nordlige deler av byen. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]], bortsett fra [[Lilleakerbanen]] som ble skilt ut som [[Bærumsbanen|A/S Bærumsbanen]]. Da Kristiania elektriske sporvei gikk inn i Oslo Sporveien hadde selskapet 44 motovogner og 77 tilhengere.
 
{{Oslo byarkiv}}
 
{{Oslo byarkiv}}
  
[[Kategori:Trikk]]
+
== Kilder ==
 +
{{Oslo byleksikon 2010}}
 +
[[Kategori:Sporveg]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
 +
[[Kategori:Opphør i 1924]]
 +
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 13. aug. 2018 kl. 13:42

Vogner og vognhall på Majorstuen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Majorstuen stasjon med selskapets materiell.

Kristiania elektriske sporvei var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «trikk») i Kristiania, populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør Halvor Emil Heyerdahl, overingeniør Albert Fenger-Krog og generalkonsul Louis Samson. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og Kristiania ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.

Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt Paul Due, fylte hele kvartalet mellom Slemdalsveien, Gardeveien, Trudvangveien og Harald Hårfagres gate. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

Den første linjen gikk fra Østbanen/Jernbanetorget, Tollbugata, over Drammenveien, Briskeby/Briskebyveien, Bogstadveien til Majorstuen, der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover Drammensveien til Skillebekk. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde Skøyen i 1903. Dette var starten på det som skulle bli Lilleakerbanen, som sto ferdig 8. mai 1919.

En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet i 1902. Til jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 ble denne linjen forlenget til Majorstuen.

Dermed hadde selskapet sitt største linjenett:

  • Linje 1: Jernbanetorget - Briskeby - Majorstuen
  • Linje 2: Jernbanetorget - Frogner - Majorstuen
  • Linje 3: Jernbanetorget - Drammenveien - Skøyen
  • Linje 3L: Jernbanetorgen - Skøyen - Lilleaker

Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1912 begynte selskapet å kombinere ruter med «grønntrikken», som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, Kristiania Sporveisselskab som hadde begynt med hestesporvogner i 1875 og hadde trikkelinjer til østlige og nordlige deler av byen. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede AS Oslo Sporveier, bortsett fra Lilleakerbanen som ble skilt ut som A/S Bærumsbanen. Da Kristiania elektriske sporvei gikk inn i Oslo Sporveien hadde selskapet 44 motovogner og 77 tilhengere.

BAR-logo.jpg Kristiania elektriske sporvei er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.


Kilder

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.