Forskjell mellom versjoner av «Kristiania elektriske sporvei»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 4: Linje 4:
 
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
 
Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt [[Paul Due]], fylte hele kvartalet mellom [[Slemdalsveien]], [[Gardeveien]], [[Trudvangveien]] og [[Harald Hårfagres gate (Oslo)|Harald Hårfagres gate]]. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.
  
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903.
+
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]]/[[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], som sto ferdig 8. mai 1919.  
  
Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08. mai1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
+
En ny linje gjennom [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] til [[Frogner plass]]  ble åpnet i 1902. Til [[Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914]] ble denne linjen forlenget til Majorstuen.  
 +
 
 +
Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, [[Kristiania Sporveisselskab]] som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
 
{{Oslo byarkiv}}
 
{{Oslo byarkiv}}
  

Revisjonen fra 10. okt. 2017 kl. 17:23

Vogner og vognhall på Majorstuen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Kristiania elektriske sporvei var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «trikk») i Kristiania, populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen. Aksjeselskapet ble stiftet i 1892 etter initiativ fra civilingeniør Halvor Emil Heyerdahl, overingeniør Albert Fenger-Krog og generalkonsul Louis Samson. Driften ble åpnet 2. mars 1894, og Kristiania ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakte stor oppsikt.

Selskapets kontorer, verksteder og vognhaller, tegnet av arkitekt Paul Due, fylte hele kvartalet mellom Slemdalsveien, Gardeveien, Trudvangveien og Harald Hårfagres gate. Store deler av anlegget er fortsatt inntakt og drives til museumsvirksomhet gjennom Sporveismuseet.

Den første linjen gikk fra Østbanen, Tollbugata, over Drammenveien, Briskeby/Briskebyveien, Bogstadveien til Majorstuen, der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover Drammensveien til Skillebekk. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde Skøyen i 1903. Dette var starten på det som skulle bli Lilleakerbanen, som sto ferdig 8. mai 1919.

En ny linje gjennom Frognerveien til Frogner plass ble åpnet i 1902. Til jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 ble denne linjen forlenget til Majorstuen.

Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken, som ble drevet av det andre private sporveisselskapet, Kristiania Sporveisselskab som hadde begynt med hestesporvogner i 1875. Dette fortsatte de med helt til konsesjonene til begge selskapene ble opphørt, og de ble overtatt av det nystartede AS Oslo Sporveier.

BAR-logo.jpg Kristiania elektriske sporvei er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.


Kilder

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.