Forskjell mellom versjoner av «Kristiania elektriske sporvei»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
I 1894 kom elektrisk sporvogn til Kristiania for første gang. Det skjedde 02.03.1894 da selskapet '''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' startet driften. Initiativet kom fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]]. Hovedlinja gikk fra [[Østbanen]] over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]] til [[Skarpsno (strøk)|Skarpsno]] og [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget.
+
'''[[Kristiania elektriske sporvei]]''' var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «[[trikk]]») i [[Kristiania]], populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen.. Selskapet ble stiftet i 1892, og driften ble åpnet 2. mars 1894. Kristiania ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakt stor oppsikt. Initiativet kom fra civilingeniør [[Halvor Emil Heyerdahl]], overingeniør [[Albert Fenger-Krog]] og generalkonsul [[Louis Samson]].  
  
Ei linje ble etter hvert ført fra [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] og Østbanen. Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
+
Den første linjen gikk fra [[Østbanen]], [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]], over [[Henrik Ibsens gate (Oslo)|Drammenveien]], [[Briskeby (strøk)|Briskeby]], [[Bogstadveien]] til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde [[Skøyen (strøk)|Skøyen]] i 1903.
  
 +
Dette var starten på det som skulle bli [[Lilleakerbanen]], og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til [[Frogner (strøk)|Frogner]]. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede [[AS Oslo Sporveier]].
 
{{Oslo byarkiv}}
 
{{Oslo byarkiv}}
  
 +
== Kilder ==
 +
{{Oslo byleksikon 2010}}
 
[[Kategori:Trikk]]
 
[[Kategori:Trikk]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1894]]
 
[[Kategori:Etableringer i 1894]]

Revisjonen fra 10. okt. 2017 kl. 15:35

Kristiania elektriske sporvei var et privat aksjeselskap som drev den første elektriske sporveien (forkortet til «trikk») i Kristiania, populært kalt etter hvert «Blåtrikken» etter vognfargen.. Selskapet ble stiftet i 1892, og driften ble åpnet 2. mars 1894. Kristiania ble da den første byen i Norden med dette tilbudet, noe som vakt stor oppsikt. Initiativet kom fra civilingeniør Halvor Emil Heyerdahl, overingeniør Albert Fenger-Krog og generalkonsul Louis Samson.

Den første linjen gikk fra Østbanen, Tollbugata, over Drammenveien, Briskeby, Bogstadveien til Majorstuen, der vognhall ble bygget. En sidelinje gikk videre utover Drammensveien til Skillebekk. Denne ble etterhvert forlenget videre i etapper og nådde Skøyen i 1903.

Dette var starten på det som skulle bli Lilleakerbanen, og den sto ferdig 08.05.1919. Tredje og siste linje kom åtte år seinere og gikk fra Østbanen til Frogner. Trikken ble etter hvert kalt blåtrikken etter vognfargen. Fra 1915 begynte selskapet å kombinere ruter med grønntrikken. Dette fortsatte de med helt til begge selskaper ble overtatt av det nystartede AS Oslo Sporveier.

BAR-logo.jpg Kristiania elektriske sporvei er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.


Kilder

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.