Kristin Sverresdotter

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. aug. 2015 kl. 19:05 av Cnyborg (samtale | bidrag) ({{kvinner i lokalhistoria}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristin Sverresdotter (trolig født etter 1185, død 1213 ant. i Oslo) var datter av kong Sverre Sigurdsson og dronninga til baglerkongen Filippus Simonsson fra 1209 til sin død. Hun var også halvsøster av kong Håkon Sverresson.

Hun var datter av kong Sverre og dronning Margrete Eriksdotter, og således også datterdatter av svenskekongen Erik Jedvardsson (Erik den hellige). Trolig ble hun født etter 1185 da Sverre og Margrete giftet seg. Etter datidens tankegang må hun ha vært et svært godt parti, ettersom hun tilhørte både Sverreætten og den svenske Eriksætten. Et ekteskap med henne kunne både legitimere tronkrav og skape allianser.

Etter farens død i 1202 tok Margrete henne med til Viken og skulle videre til Sverige. Sveithøvdingen Peter Støype klarte å forhindre at hun fikk reist, og hun ble hentet fra Oslo til Bergen og plassert hos halvbroren Håkon Sverreson, som var hyllet som konge. Moren skal ha blitt rasende over dette, og Bǫglunga sǫgur sier nokså klart at hun i jula 1203 forgiftet Håkon, slik at han døde 1. januar 1204. Kristins kusine, Margretes søsterdatter Kristin Nilsdotter ble beskyldt for omtrent det samme da kong Guttorm Sigurdsson døde samme år. Selv om det ikke kommer noen direkte anklager mot Kristin Sverresdatter smittet noe av dette over på henne, og hennes lojalitet mot moren er ikke ment som et positivt trekk i sagaen.

Da baglerne tok over borgen i Bergen sommeren 1207 fikk hun fritt leide, og hun møtte da for første gang Filippus Simonsson. Hun ble raskt en faktor i maktspillet, og biskop Nikolas Arnesson, som var både Filippus Simonssons onkel og Margrete Eriksdotters tremenning, tok ekteskap mellom henne og Filippus inn i forhandlingene. Ved forliket ved Kvitingsøy i 1208 ble hun festet bort til baglerkongen. Forsåvidt fikk ikke Filippus kongsnavn, men han tok dette selv i strid med avtalen, og brukte det fram til sin død i 1217. Han kontrollerte Viken og Oplandene, og styrte der som konge mens Inge Bårdsson formelt var landets konge. Ifølge Bǫglunga sǫgur var Kristin negativ til ekteskapet, da hun følte at han var under hennes stand. Men det ser ut til at hun allikevel valgte å gjøre det beste ut av det, og brukte sin stand til å heve anseelsen av Filippus. Da de giftet seg i Oslo i 1209 hentet de også Margrete til byen. Hun ble syk og døde under oppholdet, og Kristin var eneste arving til hennes betydelige eiendommer i Värmland og Västergötland. Filippus reiste til Sverige og sikret denne arven for henne.

Filippus oppholdt seg i sin regjeringstid mest i Tunsberg og Oslo, og Kristin ser ut til å ha bodd disse stedene sammen med ham.

Kristin ble gravid først etter flere års ekteskap, og døde i barselseng i 1213. Barnet skal ha levd en stund, noe Filippus tok vitner på. For ham var det av betydning at barnet levde, for da ville han kunne arve henne gjennom bakarv, i stedet for at Eriksætten kunne kreve noe av eiendommene. Det er ukjent om dette lyktes eller ikke.

Kilder