Kristine Bonnevie

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 29. aug. 2018 kl. 08:52 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (kat)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Kristine Bonnevie ca. 1910.
Foto: Rude & Hilfling/Oslo Museum.

Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie (født 8. oktober 1872 i Trondheim, død 30. august 1948 i Oslo) var zoolog. I 1912 ble hun den første kvinnelige professor i Norge.

Familie

Kristine Bonnevie ble født i Trondheim som datter av skoledirektør, statsråd Jacob Aall Bonnevie (1838–1904) og Anne Johanne Daae (1839–76). Etter at moren døde, giftet faren seg igjen med Susanne, født Bryn (1848-1927). Kristine Bonnevie hadde seks søsken og to halvsøsken, blant dem jurist og stortingsrepresentant Carl Emil Christian Bonnevie (1881–1972) og høyesterettsdommer Thomas Bonnevie (1879-1960), som var gift med kvinnesaksvinnen Margarete Ottilie Bonnevie (1884-1970). Søsteren Sofie Honoria (1864-1928) var gift med professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951), den moderne værvarslingens far. Hun var tante til døveprest Conrad Bonnevie-Svendsen (1898-1983). Kristine Bonnevie forble ugift.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 4. juli 1912: Omtale av utnevnelsen av Bonnevie til professor.

Kristine Bonnevies familie flyttet fra Trondheim til Kristiania i 1886. Kristine Bonnevie begynte samme år på Nickelsens pigeskole i Tordenskiolds gate 9, hvor hun tok middelskoleeksamen i 1888. Hun tok eksamen artium ved Ragna Nielsens skole i 1892.

Kristine Bonnevie begynte å studere medisin i 1892, men gikk siden over til zoologi, som elev av Johan Hjort. Etter endt studium vikarierte hun som konservator ved universitetets zootomiske museum, der hun i 1900 ble hun fast ansatt i stillingen som museets leder etter Hjort (som samme år ble leder for fiskeristyret i Bergen, senere Fiskeridirektoratet).

Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Agnes Mathilde Wergeland, Elizabeth "Betsy" Stephansen, og Emely Arnesen tok alle sine doktorgrader i Zürich i Sveits mellom 1890 og 1903, mens tyskfilologen Clara Holst disputerte i Kristiania 10. desember 1903. Ingen av disse ble professorer i Norge (men Agnes Mathilde Wergeland ble professor i historie ved Universitetet i Wyoming i USA i 1902).

Utnevnelsen av Kristine Bonnevie til professor fant sted 4. juli 1912, og ble omtalt i positive ordelag i Aftenpostens aftennummer samme dag (utdrag):

Dr. Bonnevie er ikke alene i besiddelse af omfattende videnskabelige kundskaber, men hun har en sjelden evne til at meddele andre af sin egen rige kundskabsfylde. Hun forstaar at inspirere sine elever og indgyde dem samme varme interesse for studierne, som fylder henne selv. Og hendes forelesninger, som er holdt i en klar og anskuelig form, giver stadig studenterne impulser til videre arbeide. Frøken Bonnevies udnævnelse til professor vil derfor blive hilset med glæde inden videnskabelige kredse.

I 1911 ble Bonnevie det første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1912 ble hun ekstraordinær professor i zoologi, den første kvinne som var professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som Universitetet i Oslo het fram til 1939).

I 1919 etterfulgte hun Georg Ossian Sars (en svoger til Fridtjof Nansen) i et ordinært professorat som hun hadde til hun gikk av som pensjonist i 1938. Bonnevie var eneste kvinnelige professor fram til kjemikeren Ellen Gleditsch ble utnevnt i 1929.

Bonnevie var også politisk aktiv, og representerte Frisinnede Venstre i bystyret i Kristiania 1908–19. Hun var også vararepresentant til Stortinget i perioden 1916-1918 Bonnevie var medlem av den norske delegasjonen til de fem første forsamlinger i Folkeforbundet i Genève (1920–24).

Hun sto bak etableringen av Studiehjem for unge piker i Geitmyrsveien 11-13 i Kristiania i 1916, og studenterhuset i Schultz gate 7 i 1919.

Bosteder

Kristine Bonnevie bodde i denne sveitservillaen i Majorstuveien 4 i Oslo fra ca. 1915 til 1932, da hun flyttet til Anne Maries vei 14 på Vinderen

I adressebøkene for Kristiania er Kristine Bonnevie oppført som beboer på adressen Majorstuveien 4 fra 1915, en stor sveitservilla like nedenfor Bernerløkken, Majorstuveien 8 (der maleren Amaldus Nielsen bodde i en årrekke). Bonnevie bodde i Majorstuveien 4 til 1932, da hun flyttet til en nybygget villa i Anne Maries vei 14 på Vinderen i det daværende Aker, nær Blindern. Her bodde hun til sin død. I samme hus, i annen etasje, bodde hennes svoger, professor Vilhelm Bjerknes, som ble enkemann i 1928. Huset var forøvrig tegnet av arkitektene Odd Lahn Johannessen og Kristian Bonnevie Bjerknes (1901-81), sistnevnte Vilhelm Bjerknes' sønn og Kristine Bonnevies nevø. Naboene Bjerknes og Bonnevie har forøvrig begge fått bygninger oppkalt etter seg på det nærliggende universitetssenteret på Blindern.

I 1924 kjøpte Bonnevie en seter ved Mysuseter i Rondane, som hun kalte Snefugl, hvor hun både ferierte og arbeidet.

Ettermæle

Kristine Bonnevie er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

I en nekrolog i Aftenposten 31. august 1948 skrev Tove Mohr (lege og datter av kvinnesakspioneren Katti Anker Møller) blant annet:

Hun hadde en egen posisjon blant studentene, hun var en studentermor som ingen annen. Hennes usedvanlige evne til å omgås unge mennesker, liketille muntre vesen, godhet og sans for humor, gjorde henne til alles "tante Kristine", uten at det deri lå noen som helst innskrenkning av autoriteten.

Kristine Bonnevie er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo, hvor hun hviler i familiegrav sammen med faren Jacob Aall Bonnevie, stemoren Susanne, og en av brødrene, Kristian.

Kristine Bonnevies veiTonsenhagen i Oslo er oppkalt etter henne. Også i Stavanger er det en Kristine Bonnevies vei.

Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern (innviet 1972) bærer hennes navn (Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31).

Kristine Bonnevie ble ridder av St. Olavs Orden i 1946.

Kilder og referanser

Her i Anne Maries vei 14 på Vinderen i daværende Aker herred bodde Vilhelm Bjerknes og Kristine Bonnevie mot slutten av livet.
Biologibygningen ved Universitetet i Oslo på Blindern er oppkalt etter Kristine Bonnevie.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Eksterne lenker