Kristinelundveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (nr 2, Jacob Hvinden Haug) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
*Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]]. | *Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]]. | ||
*Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | *Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | ||
*Nr. 15: Funkisvilla oppført i 1934, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning | |||
* Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''SS- und Polizeigericht Nord''. Flere nordmenn, blant dem Wickstrøm og Hansteen, ble dømt til døden her. | * Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. [[Einar Engelstad]]. Under krigen brukt av den tyske domstolen ''SS- und Polizeigericht Nord''. Flere nordmenn, blant dem Wickstrøm og Hansteen, ble dømt til døden her. | ||
*Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. [[Nicolai Beer]], nå Tyrkias ambassadørbolig. | *Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. [[Nicolai Beer]], nå Tyrkias ambassadørbolig. | ||
Sideversjonen fra 10. okt. 2016 kl. 08:16
Kristinelundveien på Frogner i Bydel Frogner i Oslo går mellom Bygdøy allé og Solheimgata.
Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden bygd 11 hus i to eller tre etasjer.
- Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. Ivar Næss. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden.
- Nr. 4: Stor nybarokk villa forført for skipsreder Thomas Fearnley i 1915, ark. Henrik Bull, under andre verdenskrig Oslo-residens for Josef Terboven, nå kinesisk ambassadørbolig.
- Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. Magnus Poulsson.
- Nr. 14: Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser, ark. Christian Heinrich Grosch, ombygd 1902 ved Hjalmar Welhaven og i 1914 ved Arnstein Arneberg.
- Nr. 15: Funkisvilla oppført i 1934, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
- Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. Einar Engelstad. Under krigen brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Flere nordmenn, blant dem Wickstrøm og Hansteen, ble dømt til døden her.
- Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer, nå Tyrkias ambassadørbolig.
Galleri
Nr. 22: Villa oppført 1916, ark. Einar Engelstad.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 25: Villa Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer. Nå Tyrkias ambassadørbolig.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.