Kristofer Lehmkuhl
Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole.
Bakgrunn
Lehmkuhl var sønn av kjøpmann Joachim Ehrenreich Lehmkuhl (1822–1905) og Juliane Sophie Hammer (1819–93).
Etter examen artium i 1873 og anneneksamen året etter gikk han inn i farens sildefirma I. E. Lehmkuhl, og ble i 1883 tatt opp som medeier. Allerede det følgende året ble han med i ledelsen av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Som den fremste i dette selskapet i årene 1891 til 1903 arbeidet han for å gjøre selskapet landsomfattende og han ble en av fiskeribransjens fremste talsmenn. Han arbeidet blant annet for den norske deltakelsen i verdensutstillingene i Barcelona i 1888, Paris i 1889 og Chicago i 1893.
Han ble 17. oktober 1886 gift med med Magdalene Marie Michelsen (1865–1924), søster av Christian Michelsen, og han var faren til industrilederen og politikeren Joakim Lehmkuhl (1895–1984).
Lehmkuhl var formann i komiteen som reiste et permanent utstillingsbygg i Bergen (ferdig 1896), i dag Vestlandske Kunstindustrimuseum, og han var leder for og den drivende kraft bak Landsutstillingen i Bergen i 1898.
Politisk virke
Lokalpolitikken
Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.
I 1902 etterfulgte han sin svigerfar Jacob Michelsen som børskommissær i Bergen, et verv han hadde til 1912.
Rikspolitikken
Stortinget
Ved stortingsvalget 1903 ble han valgt inn på Stortinget fra Bergen på Samlingspartiets liste. Han var en talsmann forf et fritt næringsliv, men som kjente samfunnsansvar. Han plasserte seg slik i den liberal-konservative tradisjon i norsk politikk. Hans innlegg i Stortinget var kjennetegnet av at de var korte, saklige og faktaorienterte. Han var en kritisker av byråkrati og deltaljstyring fra Stortingets side, oig kunne være en skarp og krass debattant.
I den politiske prosessen fram mot unionsoppløsningen i 1905, var han sentral i forhandlingene og prosessen som fikk Høire over på den såkalte «aksjonslinjen».
Statsråd
Utdypende artikkel: Christian Michelsens regjering
Da Christian Michelsens regjering ble utnevnt 11. mars 1905, ble Lehmkuhl utnevnt til statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet. Han virke som statsråd var preget av hans innsats for å bedre kommunikasjonene og utnyttelsen av den norske vannkraften ble et dominerende saksområde i hele hans periode.
Lehmkuhl preget sin relativt korte rikspolitiske virke med stor handlekraft og dyktighet i og overfor Stortinget. Men han stiklte ikke til gjenvalg ved stortingsvalget 1906, og 28. september 1907 gikk han ut av regjeringen.
Tilbake i Bergen
Norges Handelshøyskole
Gamlehaugen
Utdypende artikkel: Gamlehaugen
Etter svogeren Christian Michelsens død i 1925 stod Lehmkuhl i spissen for en landsomfattende innsamling til et driftsfond med formål å bevare Michelsens hjem Gamlehaugen som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Det ble gitt store enkeltbeløp, blant annet ga Michelsens datter avkall på arven til alt inventaret. Staten godtok å overta av eiendommen med betingelse om at det ble samlet inn nok penger til å skape et fond som kunne betjene drift og vedlikehold i fremtiden, noe innsamlingen lyktes med. Eiendommen ble da overtatt av staten, og har siden blitt benyttet av kongehuset under besøk i Bergen.