Kulturminne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (pirk)
m (pirk)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Kvam church, Nord-Fron, Norway (Rear).JPG|thumb]]</onlyinclude>[[Bilde:Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg|thumb]]<onlyinclude>[[Bilde:Folkeminne - optegnelser.jpg|thumb]]</onlyinclude>[[Bilde:Trappekiosken i Molde.JPG|thumb]][[Bilde:Engelien annonse.jpg|thumb]][[Bilde:HokksundJente&Guttekorps-sf4259.jpg|thumb]]<onlyinclude>Et '''[[kulturminne]]''' er i følge [[kulturminneloven]] et ”[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.” Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som knyttet til Miljøverndepartementet, herunder [[Riksantikvaren]]. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.  
[[Bilde:Kvam church, Nord-Fron, Norway (Rear).JPG|thumb]][[Bilde:Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg|thumb]][[Bilde:Folkeminne - optegnelser.jpg|thumb]]<onlyinclude>[[Bilde:Trappekiosken i Molde.JPG|thumb]]</onlyinclude>[[Bilde:Engelien annonse.jpg|thumb]][[Bilde:HokksundJente&Guttekorps-sf4259.jpg|thumb]]<onlyinclude>Et '''[[kulturminne]]''' er i følge [[kulturminneloven]] et ”[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.” Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som knyttet til Miljøverndepartementet, herunder [[Riksantikvaren]]. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.  
I 2007 ratifiserte Norge UENSECO-konvensjonen om immaterielle kulturminner og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta disse. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.</onlyinclude>
I 2007 ratifiserte Norge UENSECO-konvensjonen om immaterielle kulturminner og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta disse. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.</onlyinclude>
Norsk språkråds definisjon av begrepet kulturminner favner både det immaterielle og de materielle kulturminenne:
Norsk språkråds definisjon av begrepet kulturminner favner både det immaterielle og de materielle kulturminenne:

Sideversjonen fra 28. apr. 2010 kl. 11:09

Kvam church, Nord-Fron, Norway (Rear).JPG
Erikafpommernsdanskeunionssegl.jpg
Folkeminne - optegnelser.jpg
Trappekiosken i Molde.JPG
Engelien annonse.jpg
HokksundJente&Guttekorps-sf4259.jpg

Et kulturminne er i følge kulturminneloven et ”[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.” Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UENSECO-konvensjonen om immaterielle kulturminner og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta disse. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling. Norsk språkråds definisjon av begrepet kulturminner favner både det immaterielle og de materielle kulturminenne: ” Eit kulturminne er eit minne frå eldre tid, frå ein eldre kultur. Det kan vere ein gjenstand eller eit spor av noko menneska har skapt, som eit hus, ein båt, eit industrianlegg eller ein gravhaug. Men kulturminne treng ikkje vere noko konkret, det kan òg vere noko ein hugsar om tinga ein har rundt seg. Det kallar vi gjerne immaterielle kulturminne. Stadnamna våre er immaterielle kulturminne. Vi har mange stadnamn av nokså ny dato, men òg namn som vi veit er ikring to tusen år gamle.”

Ingen aldersbegrensning

Det er ingen grense for alder når man skal definere hva som er et kulturminne. Det finnes mange eksempler på helt nye gjenstander eller bygninger som er plassert på museum og som dermed vises frem som kulturminner, slik som de nye boligene og inventaret i dem på «Boligfeltet» på Maihaugen. Selv masseproduserte gjenstander kan være å regne som kulturminner. Likeledes er det ingen øvre eller nedre grense for størrelse; et fingerbøll fra 1800-tallet er like mye et kulturminne som Nidarosdomen. Det viktige er at de utgjør et spor etter menneskelig aktivitet. Kulturminner fra før reformasjonen, det vil si fra før 1537 er automatisk vernet gjennom kulturminneloven, og omtales gjerne som fornminner.

Private, lokale og nasjonale kulturminner

Man graderer ofte kulturminner ut fra om de er unike, har global eller nasjonal verdi og andre faktorer. Ved åpningen av Kulturminneåret 2009 lanserte daværende kulturminister Trond Giske kulturminneportalen Digitalt fortalt med en fortelling om sin ungdoms mix-tapes, altså opptakskassetter med musikk han selv satte sammen. Et slikt kulturminne kan oppfattes som nærmest privat, men det bærer informasjon om kulturhistorien til en viss gruppe mennesker på et visst tidspunkt. Motsatt vil foreksempel et kulturminne som Eidsvollsbygget eller Stortinget anses som et kulturminne av nasjonal karakter. For Riksantikvaren kan et kriterium for fredning være at kulturminnet har nasjonal verdi. Men hva som ligger i dette uklart definert og har historisk blitt praktisert slik at kulturminner fra innlandet og jordbruket opptrer langt hyppigere på vernelistene enn kulturminner fra kystområder og kystkultur innrømte Riksantikvar Jørn Holme ved et debattmøte på Kulturminneåret 2009 sin avslutningskonferanse i Tromsø i november 2009. I en lokalhistorisk sammenheng vil en slik gradering ofte være mindre interessant enn spørsmålet om hva gjenstanden kan fortelle om lokalsamfunnet og om personene som levde der.

Kulturminnevern i Norge

I Norge er det stalige kulturminnevernet/kulturvernet delt mellom Miljøverndepartmentet som har ansvaret for de faste, fysiske kulturminnene og Kulturdepartementet som har ansvar for å iverksette UENSECO-konvensjonen om immateriell kulturarv, og som også gjennom museene, bibliotekene og arkivene forvalter enorme mengder dokumenter, gjenstander og fotografier. Det er Riksantikvaren som er Miljøverndepartemnetets direktorat for kulturminneforvaltning og rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern og har myndighet til å frede byggverk og anlegg, eller deler av dem, av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det frivillige kulturvernet spiller også en betydelig rolle for bevaring av kulturminner i Norge og gir også viktige bidrag til forvaltningen gjennom faglige innspill og fremming av konkrete vernesaker. Opprettelsen av Riksantikvaren som institusjon i 1912 er i seg selv et initiativ som i sin tid kom fra Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring (Fortidsminneforeningen) ble stiftet i 1844 og er landets eldste kulturvernorganisasjon. Norsk Fartøyvernforening har spilt en betydelig rolle i arbeidet for at offentlige myndigheter skal ta større ansvar for fartøyvernet. Videre har lokale historielag over hele landet grunnlagt bygdetun med historiske museumssamlinger og lokale arkiv.19 kulturvernorgansiasjoner er organisert inn under paraplyen Norges Kulturvernforbund som med sine nær 200 000 medlemmer dekker både det immaterielle og det materielle kulturminenvernet, samt kulturminner fra nyere og eldre tider.


Sentrale dokumenter

Kulturminneloven: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2007/Veiviser-i-miljolovverket/Regelverk/Kulturminneloven.html?id=455725

Uenescokonvensjonen: http://www.unesco.no/images/unesco/stp73_immaterielle_kulturarven.pdf

Stortingmelding 16(2004/2005): Å leve med kulturminner http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/md/Rapporter-og-planer/2005/leve-med-kulturminner.html?id=260564

Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet ivaretek sitt nasjonale ansvar for freda og verneverdige bygningar - Dokument nr. 3:9 (2008-2009) : http://www.riksrevisjonen.no/Rapporter/Sider/Dokumentbase_dok_3_9_2008_2009.aspx


Kilder

Johansen, Liv Bjørnhaug: Kulturminneåret 2009. Dagliglivets kulturminner I: Lokalhistorisk magasin nr 3, 2008

Heli, Ulla, Sidsel Hindal, Liv B. Johansen og Dagny Stuedahl 2010: Kulturminner med og uten mening I: Rapport Kulturminneåret 2009 (Under publisering)

Kulturminne I: http://www.sprakrad.no/Aktuelt-ord/Kulturminne/

Hva er Fortidsminneforeningen? 2010 I:www.fortidsminneforeningen.no/org_om_foreningen

Norsk Fartøyvernforening. Om foreningen 2010 I: http://www.norsk-fartoyvern.no/nfff/pages/show/public/foreningen/ www.kulturvern.no

Om landslaget for lokalhistorie 2010 I: http://www.historielag.org/html/om_llh.html