Kværner Brug: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kværner Brug blå plakett.jpg|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien (Oslo)|Turbinveien]] i [[Kværnerbyen]]|Stig Rune Pedersen}} | |||
{{thumb|Kværner Brug blå plakett.jpg|[[Blå plakett]] i [[Turbinveien]] i Kværnerbyen| Stig Rune Pedersen}} | '''[[Kværner Brug]]''', (senere '''Kværner Bruk''') ble grunnlagt i [[Christiania]] i 1853 av [[Oluf Onsum]]. Onsum hadde kjøpt [[Kværner gård]] året før, med mølle og vannfallsrettigheter ved [[Alna]]. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen varvedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m. | ||
'''[[Kværner Brug]]''', (senere '''Kværner Bruk''') ble grunnlagt i Christiania i 1853 av [[Oluf Onsum]]. Onsum hadde kjøpt [[Kværner gård]] året før, og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. | |||
I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og 1874 kjøpte bedriften Mesna Bruk i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper. | |||
Etter en oppgangsperiode gikk Onsum konkurs 1887. | |||
== Etter Onsum == | |||
Etter Onsums konkurs vle virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt 1892 som et aksjeselskap på initiativ av [[Fredrik Hiorth]], som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten [[Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted]], som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Under hans etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 190024, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter. | |||
Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i [[1916]] skilt ut og fra [[1920]] ble bedriften [[Jøtul]], maskinstøperiet ble nedlagt 1927. | |||
Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på [[Oslo Børs]] i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt. | |||
== Ettertid == | |||
På Kværners tidligere industriområde har [[OBOS]] bygget ut boligområdet [[Kværnerbyen]]. | |||
Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet [[Kværner ASA]]. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med [[Aker ASA]]. Denne fusjonen bærer navnet [[Aker Kværner ASA]]. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://snl.no/Kværner_ASA Kværner ASA] i [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Kværner_ASA Kværner ASA] i [[Store norske leksikon]] | ||
{{Artikkelkoord|59.903988|N|10.785624|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.903988|N|10.785624|Ø}} | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
[[Kategori:Mekaniske verksteder]] | [[Kategori:Mekaniske verksteder]] | ||
Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 10:38
Kværner Brug, (senere Kværner Bruk) ble grunnlagt i Christiania i 1853 av Oluf Onsum. Onsum hadde kjøpt Kværner gård året før, med mølle og vannfallsrettigheter ved Alna. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom Svartdalen og Kværnerdalen i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene. Produksjonen varvedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.
I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og 1874 kjøpte bedriften Mesna Bruk i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.
Etter en oppgangsperiode gikk Onsum konkurs 1887.
Etter Onsum
Etter Onsums konkurs vle virksomheten ved Kværner ble gjenopptatt 1892 som et aksjeselskap på initiativ av Fredrik Hiorth, som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Under hans etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 190024, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.
Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i 1916 skilt ut og fra 1920 ble bedriften Jøtul, maskinstøperiet ble nedlagt 1927.
Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på Oslo Børs i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt.
Ettertid
På Kværners tidligere industriområde har OBOS bygget ut boligområdet Kværnerbyen.
Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet Kværner ASA. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med Aker ASA. Denne fusjonen bærer navnet Aker Kværner ASA.