Kvadraturen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (koordinater)
Linje 75: Linje 75:
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
{{artikkelkoord|59.91096|N|10.7435|Ø}}

Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 08:53

Kvadraturen på flyfoto fra 1954, sett fra Stortorvet mot festningen.
Foto: Widerøes Flyveselskap

Kvadraturen i Oslo er kjernen i den nye byen som Christian IV grunnla etter bybrannen som ødela det meste av det gamle Oslo i 1624. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.

Området ligger opp mot Akershus festning og omkranset av voller, slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til Karl Johans gate i nord. I vest var dagens Nedre Vollgate ytterste egentlige gate, mens Øvre Vollgate ble anlagt opp mot vollen. Dronningens gate var opprinnelig yttergrense mot Bjørvika, men mot slutten av 1600-tallet ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå Skippergata, Fred Olsens gate og Strandgata. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av Grensen. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.

Byplanlegging

Kartet fra 1861 viser tydelig de regelmessige gateløpene i Kvadraturen.

Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt bindingsverk. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet og oppførte lafta hus, men etter bybrannen i 1708 ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området. Murtvangen var i norsk sammenheng unik for Christiania i to århundrer, for først på 1800-tallet fulgte andre byer etter.

Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (Gade) eller øst-vest (Stræde). Dette var kjent fra middelalderens Oslo hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate først Strandgade, men fikk nytt navn da de tre nye gatene kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. Øvre og Nedre Vollgate het først henholdsvis Vold Gade og Øvre Gade; da Øvre Vollgate ble regulert i forbindelse med fjerninga av vollene ble navnet Øvre Gade misvisende, og man skifta navn på begge.

Byens domkirke, Hellig Trefoldighets kirke, var den første offentlige bygning som ble oppført, med byggestart i 1632. Den ble lagt ved Christiania torv, som var byens markedsplass. Den neste offentlige bygningen, Rådhuset, ble også lagt ved torvet. Nær disse ble det oppført større bygårder i tråd med planen. Men ellers i byen, og spesielt langs vollene, ble det oppført enklere bygninger.

Tomtene i byen ble delt ut til borgerne uten vederlag. Det betyr ikke at det var likt for alle, for beliggenhet og størrelse ble bestemt ut fra hvor formuende man var. De tomtene som ble regna som de beste lå i et område som var omtrentlig avgrensa av dagens Kongens gate i vest, Tollbugata i nord, Dronningens gate i øst (den gang sto Bjørvika nesten så langt inn) og Rådhusgata i sør.

Gatene

Det eldste kartet over Christiania, Isaac van Geelkercks kart fra 1648.

Blant de første gatene i Christiania, med deres moderne navn angitt, finner vi:

Opprinnelig navn Dagens navn
Aggers Gade Akersgata
Kongens Gade Kongens gate
Øvre Gade Nedre Vollgate
Raadhusgade Øvre Slottsgate
Slottsgade Nedre Slottsgate
Prindzens Gade Kirkegata
Raadhusstræde Rådhusgata
Waterstræde Tollbugata
Øvre stræde Prinsens gate

Forsvar av byen

Kanonkule innstøpt i veggen på Oslo hovedpostkontor i Dronningens gate. Hvis en fiende kom seg inn i byen, som i 1712 da denne ble avfyrt, kunne festningens batterier bestryke hus og gater for å jage dem ut. Kula er flytta fra veggen på en eldre bygning på stedet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Vollene rundt byen ble anlagt i 1630-åra for å kunne beskytte byen under angrep. Dette hadde vært en stor svakhet i det gamle Oslo, fordi man under beleiringer av Akershus festning kunne finne husly og forsyninger i byen. Det var antagelig en form for palisade rundt byen, men gjennom århundrer hadde fiender stort sett kommet seg uhindra inn i gatene. Den nye forsvarsplanen for byen hadde vollene som første hindring for en invaderende fiende. Neste skritt var mindre positivt for borgerne; dersom en fiende kom seg inn kunne festningens batterier bestryke byen. Det skjedde i 1712, da Karl XIIs soldater kom seg inn.

Det var tre byporter i Vollene, Store og Lille Voldport og Piperviksporten. Disse ble lukket om kvelden. Nøklene ble oppbevart hos den eldste borgermesteren, og mens portene var låst var det straffbart å gå inn eller ut av byen. I begynnelsen var det heller ikke enkelt, men allerede i 1643 var palisadene så råtne at man kunne spasere rett over, og vollmesteren ble trua med trekk i lønna dersom han ikke ordna opp. Problemet må ha vedvart, for folk fortsatte å krysse vollene om natta. I 1684 kjenner vi til at to unge jenter ble satt på vann og brød for å ha sneket seg ut etter at portene var stengt.

Vollene ble oppgitt allerede i 1686 etter en brann la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i 1794 at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania.

Kilder

Mal:Digitaltfortalt

Koordinater: 59.91096° N 10.7435° Ø