Kvadraturen (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartet fra 1861 viser tydelig de regelmessige gateløpene i Kvadraturen.

Kvadraturen i Oslo er kjernen i den nye byen som Christian IV grunnla etter bybrannen som ødela det meste av det gamle Oslo i 1624. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.

Området ligger opp mot Akershus festning, slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til Karl Johans gate i nord, og mellom Rådhusgata, Tollbugata og Prinsens gate i øst og vest. Dronningens gate var opprinnelig yttergrense mot Bjørvika, men mot slutten av 1600-tallet ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå Skippergata, Fred Olsens gate og Strandgata.

Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt bindingsverk. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter bybrannen i 1708 ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området.

Det ble anlagt voller rundt byen, men disse ble oppgitt allerede i 1686 etter en brann la omkring en tredjedel av byen i aske. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i 1794 at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania. Mal:Digitaltfortalt

Litteratur