Kvadraturen (Oslo)
Kvadraturen i Oslo er kjernen i den nye byen som Christian IV grunnla etter bybrannen som ødela det meste av det gamle Oslo i 1624. Byen, som fikk navnet Christiania etter kongen, skulle ha rette gater anlagt i et rutenett, og det er dette som er opphavet til navnet Kvadraturen.
Området ligger opp mot Akershus festning og omkranset av voller, slik at byen kunne beskyttes. Det strekker seg mellom festningen i sør til Karl Johans gate i nord. I vest var dagens Nedre Vollgate ytterste egentlige gate, mens Øvre Vollgate ble anlagt opp mot vollen. Dronningens gate var opprinnelig yttergrense mot Bjørvika, men mot slutten av 1600-tallet ble deler av stranda fylt ut, og man fortsatte rutenettet av gater lenger østover. De tre gatene som ble lagt til heter nå Skippergata, Fred Olsens gate og Strandgata. Da Vollene ble fjerna på begynnelsen av 1700-tallet ble Øvre Vollgate regna som yttergrense for byen den veien, og i nord strakte byen seg til vollene på innsida av Grensen. Dermed fløt planen for den opprinnelige kvadraturen noe ut allerede et århundre etter at byen var anlagt.
Gatene er bredere enn det som var vanlig på 1600-tallet. De ble anlagt med en bredde på 24 alen, som tilsvarer 15 meter, for at brann ikke så lett skulle spre seg fra den ene siden til den andre. Det ble også påbudt å bygge i mur. De færreste hadde råd til dette, så det ble gitt tillatelse til at de mindre formuende kunne bruke utmurt bindingsverk. Dette var en fremmed byggeskikk i Norge, og den er mer kostbar enn tradisjonelle tømmerhus. En del brøt påbudet, men etter bybrannen i 1708 ble det bare oppført murhus eller bindingsverkshus i området.
Vollene rundt byen ble oppgitt allerede i 1686 etter en brann la omkring en tredjedel av byen i aske, og fjerne i løpet av de første tre tiårene av 1700-tallet. Byen begynte da å spre seg utover, og de nye gateløpene utenfor Kvadraturen ble anlagt ettersom det passet. Denne utvidelsen var ikke godkjent, og det var først i 1794 at byens areal ble formelt utvidet. De nærmeste forstedene utenfor vollene ble da innlemmet i Christiania.
Gatene hadde opprinnelig navn som fortalte om de var orientert nord-syd (Gade) eller øst-vest (Stræde). Dette var kjent fra middelalderens Oslo hvor man hadde streter og allmenninger, og er også brukt i planlagte byer i andre land. Allerede på 1700-tallet ble denne distinksjonen utvannet og etterhvert oppgitt. Flere av gatenavnene har blitt endret i tidas løp ettersom nye gater kom til. Således het for eksempel Dronningens gate først Strandgade, men fikk nytt navn da de tre nye gatene kom til etter utfylling, og gata som fulgte den nye stranda ble hetende Strandgaden, i dag Strandgata. Øvre og Nedre Vollgate het først henholdsvis Vold Gade og Øvre Gade; da Øvre Vollgate ble regulert i forbindelse med fjerninga av vollene ble navnet Øvre Gade misvisende, og man skifta navn på begge.