Kvernveita (Brumunddal): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! - Vi inviterer til en vandring langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne.
<onlyinclude>[['''Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen!''' - Vi inviterer til en vandring langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne.
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita  opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender.  Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene  i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.
Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita  opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender.  Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene  i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.
   
   

Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 12:25

[[Kvernveitas historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! - Vi inviterer til en vandring langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne. Det er sikre indikasjoner på at Kvernveita eksisterte på 1600 tallet, men det finnes spor som kan tyde på at den var påbegynt lenge før. Det er usikkert om veita opprinnelig var et flomløp eller sideløp til Brumunda, eller om den var en kanal som fra første stund var laget av menneskehender. Etnolog Tove Nedrelid stiller også spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at kvernkallene snurret rundt i Kvernveita før Svartedauen i 1349. Det finnes ikke bevis for dette i arkeologiske funn, men det er høyst sannsynlig at de første kvernene i området kom på 1200-tallet. Det er ikke mulig å trekke noen endelige konklusjoner, men fremdeles kan det dukke opp skriftlig materiale som bekrefter – eller avkrefter – hypotesen om en middelalderbebyggelse ved Kvernveita i Brumunddal.

De fysiske minnene etter Kvernveita er blitt overkjørt av utviklingen og ligger tilbake kun som bruddstykker. Likevel; minnene ligger der og Kvernveita kan fremdeles sees i en sammenheng.

Tove Nedrelid tegner i sin magisteravhandling ”Kvernveita i Brumunddal” et omfattende bilde av veitas historie, næringsvirksomhet og folkelig bruk.

Den digitale kulturminneløypa; ”Kvernveita i Brumunddal” viser kart over veitas løp og en bildemessig rekonstruksjon av veita fra Streket (uttaket) ved Sveum til utløpet i Mjøsa ved Nerkvern. Ved hjelp av gamle fotografier og Tove Nedrelids avhandling følger vi veita gjennom Brumunddals historie; langs livsnerven i det samfunnet den selv skapte. Kartet viser Kvernveita rundt år 1900. Veita er en enkel kanal og strekningen er ca. 2 km og hadde en fallhøyde på ca. 30 høydemeter. Langs veita vokste det fram etter hvert omkring 30 bedrifter som hentet energi fra veita.].

Kvernveita i Brumunddal(fotograf)
                            Kilde: Tove Nedrelid: Kvernveita i Brumunddal


I årenes løp slo bedrifter som trengte vannkraften dens seg til her, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av 1800-tallet. Langs veita vokste i årenes løp bedrifter frem som brukte vannkraften dens, totalt ble det ca. 30. Langs den nedre delen oppstod et førindustrielt miljø som skapte store verdier for det som etterhvert ble Brumunddal i siste halvpart av 1800-tallet. Lengre nede, langs vannløpets midtre del, oppstod Gamlegata - et levende sentrum for et rakst voksende tettsted. Øverst i Kvernveita lå badeplassen, barnevennlig og det var amulig å begynne badingen tidlig - vannet ble tidlig varmt her. Men den ble brukt til mer enn kraftproduksjon, industri og badeplass, her ble lutefisk utvannet, vann ble brukt til vanning av hager og husdyr - og i nødsfall mennesker.

Stoppesteder underveis

Kvernveita

Kvernveita

Brumunddal blir til

Brumunddal sett fra vest.
Foto: Mahlum (2007)

Brumunddal, lokalt kjent som «Dala», er et tettsted i Ringsaker kommune, bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva Brumunda, som den også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom Veldre i Ringsaker og Vang, senere Furnes. Elvenavnet «Brumunda» kommer av brim, som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs Kvernveita, et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at Dovrebanen ble åpnet fra Hamar til Tretten i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og Nes. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også Europaveg 6 blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under Brumunddal/Veldre sokn, og Brumunddal kirke ble innviet i 1965.

Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er Globus Maskinfabrikk, som ble etablert i 1911.

Gamlegata

Gamlegata (Brumunddal)

Eksterne lenker


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Kvernveita (Brumunddal) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.