Kvinesdal kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 28: Linje 28:
== Arkivkilder og kommunene ==
== Arkivkilder og kommunene ==


De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag tilgjengelige for allmennheten hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra f.eks. kommunestyre, fattigstyre og skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag tilgjengelige for allmennheten hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre [[Formannskap og kommunestyre - arkiver]], fattigstyre [[Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver]] og skolestyre [[Skolekommisjon og skolestyre - arkiver]] og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.


== Gruvesamfunnet Knaben ==
== Gruvesamfunnet Knaben ==

Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 11:14

Kvinesdal kommune
1037 Kvinesdal komm.png
Basisdata
Kommunenummer 1037
Fylke Vest-Agder
Kommunesenter Liknes
Areal 69.87  km²
Areal land 0  km²
Areal vann 69.87  km²
Folketall ukjent kode (2023)
Målform Nøytral
Nettside Nettside

Kvinesdal er en kommune i Vest-Agder med vel 5.500 innbyggere. 46% av dem bor i tettbygde strøk. Kommunens administrasjonssentrum heter Liknes. Her møtes de to elvene Kvina og Litleåna som renner ut i Fedafjorden.

Kvinesdal har kontakt til kysten via Fedafjorden og grenser til Bygland i i Aust-Agder i nord. I vest grenser kommunen til Flekkefjord og Sirdal, i øst til Åseral og Hægebostad, i sør til Lyngdal og Farsund.


Kommunens historie

Fra 1838 til 1840 utgjorde Liknes og Feda Kvinesdal formannskapsdistrikt. I 1841 ble også Fjotland en del av dette. I 1858 ble Fjotland egen kommune – og var det helt frem til 1963.

Fra 1858 til 1899 utgjorde så Liknes og Feda igjen Kvinesdal kommune. Fra 1900 skilte de to kommunene lag. Fra 1900 til 1916 var navnet Liknes i bruk, men i 1917 skiftet Liknes kommune navn til Kvinesdal.

Fra 1963 ble de tre kommunene igjen slått sammen til Kvinesdal kommune.


Arkivkilder og kommunene

De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag tilgjengelige for allmennheten hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Gruvesamfunnet Knaben

Nord i Kvinesdal ligger det nedlagte gruvesamfunnet Knaben. Molybdengruvene var i drift fra 1885 til 1973. Molybden brukes blant annet i stållegeringer til våpenproduksjon. Under andre verdenskrig ble derfor 1.000 tyske soldater satt til bevoktning av anlegget. De allierte gjennomførte flere bombetokt mot anlegget, først av britiske Moskitofly i mars 1943 og deretter av amerikanske fly i november samme år. Det første toktet kostet en rekke menneskeliv, deriblant seksten nordmenn. Angrepene førte til at tyskerne flyttet viktige aktiviteter inn i fjell, slik at de ble skjermet mot bombing. Produksjonen sank likevel mot slutten av krigen, til tross for at et tysk Bergbaukompani og flere hundre russiske krigsfanger ble satt inn som gruvearbeidere.[1]

Sarons dal

Sarons dal ved Litlåna i Kvinesdal er hovedsenteret for stiftelsen Troens Bevis, som er en misjonsorganisasjon bygd av evangelisten Arild Edvardsen. I Sarons Dal er det bibelskole, badeland, campinghytter og en møtehall med plass til over 4.000 mennesker. Fra senteret styres 1.000 misjonærer i mange land og 12 timer i døgnet sendes kristne programmer til seere over hele verden.

Amerika-kontakt

Mange i Kvinesdal har tydelig preg av tett kontakt over mange år til USA. Man ser det på byggeskikk, på juledekorasjoner i hager, på bilparken og hører det i språklige detaljer. Bagasjerommet på bilen kaller enkelte for "trunken". Guttenavn som Andy, Stanley og Steven og jentenavn som Alice, Gladys og Sherry er nok mer utbredt her enn gjennomsnitt for Norge.

Referanser

  1. Harald Rinde, Fylkeskraft og folkestyre. Linjer i Vest-Agder Energiverks historie, s. 106-108