Kvinnefront (tidsskrift)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kvinnefront var et tidsskrift som ble utgitt i Oslo av organisasjonen Kvinnefronten. Første nummer kom ut i 1975 med Kirsti Ingebricson som ansvarlig redaktør. Siste utgave ble utgitt i 1981. I takt med blomstringen av feministiske magasiner på 70-tallet var målet å være et organ og en stemme for alle kvinner, og da spesielt undertrykte kvinner i arbeiderklassen.

Forsiden av Kvinnefront nr. 1, 1977.

Innhold

«Endelig har Kvinnefronten fått sin egen avis. Behovet for avisa har vært enormt. Nå skal ikke lenger alle slags feministiske skrifter få stå som talerør for hele kvinnebevegelsen. Nå har vi fått en avis som oppfordrer til kamp mot all kvinneundertrykking.»

Slik ble det første nummeret av Kvinnefront viet inn i 1975. Utsagnet viser behovet organisasjonen Kvinnefronten følte for å skape et nytt magasin. I en tid hvor flere kvinnepolitiske miljøer ytret sine meninger høyt i den offentlige debatten, var Kvinnefront et motsvar til det feministiske magasinet Sirene. Hvor Sirene hadde et stort fokus på undertrykt seksualitet, var det for mange kvinner andre kampsaker som sto nært, som kvinners rolle og rettigheter i det mannsdominerte arbeidslivet. Hovedmotivasjonen var å bekjempe det Kvinnefront mente var ideologisk undertrykking av kvinner, som distanserte kjønnene fra hverandre, med kampsaker som:

  • Krev daghjem
  • Krev retten til fagorganisering og full rett til politisk ytring på arbeidsplassen
  • Selvbestemt abort
  • Bekjemp synet på kvinnen som en salgsvare - bekjemp all pornografi

Kvinnefront tok også for seg kvinnekampen i andre land, og postet aktivt saker som angikk kvinner i blant annet Russland, Afrika, USA og Afghanistan. Temaer som rasisme, omskjæring, selvbestemt abort og mangel på rettigheter var viktige hjertesaker her.

Gratis daghjem

Et av hovedmålene var at alle kvinner skulle ha rett til arbeid, og dermed måtte man forbedre arbeidsforhold samtidig som man tilrettela for at kvinner kunne jobbe. Et eksempel kan man finne i utgave nr. 2 fra 1976, hvor kampen om daghjem blir tatt opp med overskriften: «ØKTE DAGHJEMSPRISER - Et angrep på småbarnsfamilien». Norske Kommuners Sentralforbund vedtok et forslag om lovendring som gjorde at satsene for barnehageplass økte i takt med inntektene til foreldrene. I praksis betydde det at familier med begge foreldre i arbeid måtte betale nesten det dobbelte for å ha barn i barnehagen.

På denne tiden fantes det både barnehager hvor barna var halve dagen og daghjem for hele dagen. Problemet var at disse tilbudene ikke var godt utbredt, ei heller rimelige. Kvinnefront engasjerte leserne stort i debatten og argumenterte for at økte satser gjorde tilbudene, og muligheten til å jobbe i det hele tatt, til en luksus for en liten gruppe kvinner med høy inntekt. Flere aksjoner ble satt i gang for å styrke daghjemmene, og Kvinnefronten fungerte som talekanal hvor man kunne fremme viktige budskap, informere om planlagte aksjoner og skape engasjement.

Kvinner i arbeidslivet

Da tidsskriftet ble startet hadde arbeidsmarkedet i Norge åpnet opp for flere arbeidsplasser for kvinner, som i fabrikker og på kontorer. Til tross for dette var det fortsatt mangel på vern og rettigheter for denne gruppen. I tillegg til mangel på daghjem var det flere faktorer som diskriminerte kvinnen i arbeidslivet, som mangel på tarifflønn og dårlige arbeidsforhold. Kvinnefront gikk hardt i mot forestillingen om kvinnen som stille, beskjeden og medgjørlig. Tidsskriftets hovedmål var hele tiden å engasjere leseren til å aktivt handle og protestere i mot urettferd. Et viktig ledd her var å etablere fagforeninger. Et eksempel på dette er hvordan de engasjerte leserne til å organisere seg mot automatisering og nedleggelse av blant annet telefonsentralene, som var en viktig inntektskilde for mange norske kvinner.

Else Michelets De tre frøknene frue, hentet ut av Kvinnefront nr. 1, 1980.

Kvinnefront førte også kampen mot det de kalte det idealiserte bildet av kvinnen som husmor, og argumenterte for at kvinnens rolle ikke var å være mor og husmor. I tilknytning til husmoridealet gikk bladet også ut mot "Reklamepiken", en ofte vist husmorskikkelse i reklamer i aviser, ukeblader og på kino. Tidsskriftet mente denne skikkelsen var et produkt av kapitalismen og ment for å begrense kvinnen. Reklamepiken var ofte en fremstilling av kvinnen som en elegant husmor som alltid pyntet seg for mannen sin, passet på at hjemmet var i topp stand og fødte barn. Skikkelsen ble ofte fremstilt som avhengig av produktene som reklamen viste for å være en god husmor og kone: «Det er hun som bruker Blenda i klesvasken, skurer gulvet med Ajax, skurer kopper med Sunlight, foretrekker Babette bleier til ungene, og lager middag på Elektrolux komfyr»[1].

Tidsskriftet argumenterte i mot denne fremstillingen og mente man sammen måtte kjempe for at kvinner fikk utviklet sin intelligens og selvstendighet utenfor hjemmet og oppfordret leserne til å protestere i mot slike reklamer.

Dikting

Som en del av formidlingen knyttet til kvinnekamp, brukte bladet aktivt dikting og sang som et virkemiddel. Dette kunne være tilsendt av lesere, foreninger eller populære forfattere. Den kjente radioprofilen og forfatteren Else Michelet fikk blant annet noen av sine satiriske eventyr publisert i tidsskriftet. Eksempler på dette er De tre frøknene frue og Askepottladden.

Selvbestemt abort

Et annet viktig tema for Kvinnefront var retten til å bestemme over egen kropp og da spesielt selvbestemt abort. Abortloven trådte i kraft 1. januar 1976 og møtte stor motstand fra start. Den nye loven gjorde det mulig å søke om abort, men den måtte bli innvilget på bakgrunn av noen spesielle krav. Problemet var at saken fortsatt måtte vurderes av en nemnd, som ofte var av den konservative sorten. Et av de største motargumentene mot selvbestemt abort var frykten for at abort skulle bli brukt som enkel prevensjon, og mange leger var dermed i mot praksisen. Kvinnefront engasjerte stort i mot denne påstanden og brukte innsamlet data for å vise frem statistikk som tilsa det motsatte: norske kvinner søkte bare om abort når dette var eneste løsning.

Den nye abortloven førte også med seg strengere krav for hvem som fikk abort, og oftest var det unge ugifte kvinner som kom dårligst ut. Kvinnefront fortalte historiene til flere ugifte kvinner som ble gravide til tross for prevensjon. Siden barnet ikke sto i fare for å skade moren ble ikke abort innvilget, men moren ble lenket til et hardt liv med økonomiske problemer grunnet manglende rettigheter rundt jobb og daghjem. På bakgrunn av denne fysiske, psykiske og økonomiske belastningen mente Kvinnefront at kvinnen selv skulle få lov til å bestemme om hun ønsket å gjennomføre svangerskapet eller ikke.  

Tidsskriftet kjempet også aktivt for bedre prevensjonsveiledning i grunnskolen, og i tilknytning til abortkampen mente de at nødvendig opplæring om prevensjonsmidler var en selvfølge for å unngå uønsket graviditet. Skolen på sin side viet lite tid til slik informasjon, som ofte var knyttet til religion- og morallære. Kvinnefront på sin side brukte saken for å belyse den seksuelle aktiviteten til de unge, og behovet for nødvendig kunnskap for å unngå å bli gravid i ung alder. Ofte var det de unge jentene som ikke turte oppsøke legekontorer eller annen hjelp før det var for sent og de måtte fullføre svangerskapet.

Kampen mot porno

«Kampen mot pornografi i dags-og ukepresse». Hentet fra Kvinnefront nr. 1, 1977.

Da porno og annet seksuell underholdning blomstret på 70-tallet ble dette en av Kvinnefronts mange hjertesaker. Tonen som ble formidlet var hvor skadelig uønsket seksualisering av kvinnen var. Porno gjorde kvinnen om til et objekt, noe som kunne kjøpes og selges. I tillegg mente de at porno skapte et bilde av kvinnen som en seksuell skapning som nøt alt seksuelt, selv brutalitet og voldtekt. Tidsskriftet ble brukt som en talekanal for å oppfordre andre kvinner til å kjempe i mot porno, samtidig som det jevnlig informerte om aksjoner planlagt av kvinnegrupper. En av disse aksjonene blir nevnt i en utgave av Kvinnefront fra 1978 hvor leser blir oppfordret til å bli med på en «pornoaksjon pr. postordre». Oppfordringen var å samle inn annonser til postordrebestillinger på porno og fylle ut disse med fiktivt navn og ekte adresse. Målet var å skape problemer og ekstra arbeid for pornoprodusenten. Aksjonen er signert av en "Kvinnefrontgruppe i et eldre boligstrøk i Oslo".

Det er også viktig å merke seg at bladets tilhengere ofte hadde ulike meninger om disse temaene, så til tross for at de jobbet for samme kvinnesyn, åpnet bladet opp for en åpen debatt angående disse betente temaene. Det fantes både de som argumenterte for og i mot for eksempel porno.

I de senere årene ble fokuset i denne debatten flyttet til vold mot kvinner. Mange norske kvinner opplevde på 1970- og 80-tallet vold fra partner, og historier fra resten av verden viste det samme bildet. Kvinnefront dro paralleller til den svært voldelige pornografien og mente den økte faren for seksualisert vold blant kvinner.

Kvinnefront mente også at kvinnen ofte ble seksualisert og utsatt for diskriminerende reklame. «Reklamepiken» som er nevnt over, ble ofte, i tillegg til å få idealistiske egenskaper, fremstilt veldig seksualisert. Et eksempel på dette kan man finne i den første utgaven av Kvinnefront fra 1977 med tittelen «Kvinner eller fliser til salgs?». Innlegget ble publisert etter at redaksjonen oppfordret leserne til å sende inn diskriminerende reklame og viser flere bilder hentet fra en brosjyre for salg av baderomsfliser. På alle bildene er kvinnen hovedmotivet med sin nakne kropp, og innskriver responderer frustrert: «Men det jeg er så eitrende forbanna for, er at nakne damer brukes for å selge fliser» [2].

Referanser

  1. ↑ Kvinnefront. S.16. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Kvinnefront. S.12-13.1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker til artikler nevn

Gratis daghjem

Kvinner i arbeidslivet

Selvbestemt abort

Prevensjonsundervisning

Kampen mot porno

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvinnefront_(tidsskrift)&oldid=1912960»