Kvivsvegen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(23 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Strom utsnittAustefjorden.gif|[[Hans Strøm]]: Kart over Austefjorden 1762 syner vegen over Kviven på den tida.}}
<onlyinclude>{{thumb|Strom utsnittAustefjorden.gif|[[Hans Strøm]]: Kart over Austefjorden 1762 syner vegen over Kviven på den tida.}}
'''[[Kvivsvegen]]''' vert det kalla veganlegget som frå 2009 er under arbeid i [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] i [[Volda]] kommune, Møre og Romsdal og i [[Hornindal]] kommune i Nordfjord, Sogn og Fjordane. Anleggsområde no, er frå [[Geitvika]] i Austefjorden, Volda kommune, og til [[Grodås]], Hornindal kommune. Før veganlegget er ferdig skal det utførast forbetringar mellom Grodås og kryss ved Riksveg 15 (Kjøsbru). Sameleis på r.v. 651 frå Volda til Geitvika.  Når veganlegget er ferdig gir det fergefritt og kortare samband  mellom Søre [[Sunnmøre]] og r.v. 15 austover eller Europaveg 39 sørover.
'''[[Kvivsvegen]]''' vert det kalla veganlegget som frå 2009 vart bygd i [[Austefjorden (Volda)|Austefjorden]] i [[Volda]] kommune, Møre og Romsdal og i [[Hornindal]] kommune i [[Nordfjord]], [[Sogn og Fjordane]]. Anleggsområde var frå [[Geitvika]] i Austefjorden, Volda kommune, og til [[Grodås]], Hornindal kommune. Før veganlegget er heilt ferdig skal det utførast forbetringar mellom Grodås og kryss ved Riksveg 15 (Kjøsbru). Sameleis på riksveg 651 frå Volda til Geitvika.  Da hovuddelen av veganlegget var ferdig i 2012, vart det fergefritt og kortare samband  mellom Søre [[Sunnmøre]] og riksveg 15 austover eller Europaveg 39 sørover.


Kvivsvegen har namn etter fjellet [[Kviven]]. Det er 1027 m.o.h. og ligg på grensa mellom Volda og Hornindal. Truleg kjem namnet av verbet ''kvive'', som tyder suse eller kvine. Då er det nok vinden på toppen som det vert utleida frå.</onlyinclude>
Kvivsvegen har namn etter fjellet [[Kviven]]. Det er 1027 moh. og ligg på grensa mellom Volda og Hornindal. Truleg kjem namnet av verbet ''kvive'', som tyder suse eller kvine. Då er det nok vinden på toppen som det vert utleida frå.</onlyinclude>


== Den historiske Kvivsvegen ==
== Den historiske Kvivsvegen ==
Linje 14: Linje 14:


== Den nye vegen ==
== Den nye vegen ==
I 2009 er anleggsdrifta starta. Frå nord går fyrste tunnelen frå [[Geitvika]], [[Fyrdsbergtunnelen]], den er 1125 m lang. [[Damfosstunnelen]] er 170 m lang. [[Kalvatntunnelen]] er 1600 m og  [[Kvivstunnelen]] som den lengste er 6490 m. Slik det står i vegvesenet sin framdriftsplan skal 3245 m drivast frå Grodås og 3245 m frå Kalvatn. Det skal byggast ca 7800 ny veg på traseen. Dertil kjem ny veg i samband med kryss til eksisterande vegar.  
Anleggsdrifta starta i 2009. Frå nord går fyrste tunnelen frå [[Geitvika]], [[Fyrdsbergtunnelen]], den er 1125 m lang. [[Damfosstunnelen]] er 170 m lang. [[Kalvatntunnelen]] er 1600 m og  [[Kvivstunnelen]] som den lengste er 6490 m. Etter vegvesenet sin framdriftsplan vart 3245 m drive frå Grodås og 3245 m frå Kalvatn. Det skulle byggast ca 7800 ny veg på traseen. Dertil kjem ny veg i samband med kryss til eksisterande vegar.


Kvivsveganlegget er eit stort anlegg med berekna kostnad 1,04 mrd. 2008-kr. Anlegget vert styrt frå Statens vegvesens prosjektkontor på [[Fyrde]]. Oddbjørn Pladsen er prosjektleidar, han er vel kjend i dette området etter fleire store prosjekt. (Kontoret på Fyrde har og anlegget [[Bjørke]] - [[Leira]] og utviding av riksveg 60 [[Hellesylt]] mot [[Stranda]].)  
Kvivsveganlegget er eit stort anlegg med berekna kostnad 1,04 mrd. 2008-kr. Anlegget vart styrt frå Statens vegvesens prosjektkontor på [[Fyrde]]. Oddbjørn Pladsen var prosjektleidar, han var vel kjend i dette området etter fleire store prosjekt. (Kontoret på Fyrde hadde og anlegget [[Bjørke (Ørsta)|Bjørke]] - [[Leira (Ørsta)|Leira]] og utviding av riksveg 60 [[Hellesylt]] mot [[Stranda (Møre og Romsdal)|Stranda]].)


På kvar tunnelstuff er det ca 10 mann i arbeid pr. skift. Det er 3 skift og 4 tunnelstuffar, altså ca 120 mann som arbeider ute. Byggherren, Statens vegvesen, har ca 10 mann og ledelse og entreprenørar ca 20 mann. Totalt er det dermed rundt 150 som er i arbeid på staden. Byggherre og entreprenørar har og folk som sit andre stader.
På kvar tunnelstuff var det ca 10 mann i arbeid pr. skift. Det var 3 skift og 4 tunnelstuffar, altså ca 120 mann som arbeidde ute. Byggherren, Statens vegvesen, hadde ca 10 mann og ledelse og entreprenørar ca 20 mann. Totalt var det dermed rundt 150 som var i arbeid på staden. Byggherre og entreprenørar hadde og folk som sat andre stader.


Berekna spesifikasjonar til dei fire nemnde tunellane på Kvivssveganlegget; totalt volum fast fjell 696 950 m<sup>3</sup>, laus masse på bil 1 182 510 m<sup>3</sup>, utlagt masser i veg 985 425 m<sup>3</sup>, anntal salver   2 045 stk, antal boremeter 1 329 250 bm, mengde sprengstoff 1 636 000 kg.   
Berekna spesifikasjonar til dei fire nemnde tunellane på Kvivssveganlegget; totalt volum fast fjell 696 950 m<sup>3</sup>, laus masse på bil 1.182.510 m<sup>3</sup>, utlagt masser i veg 985.425 m<sup>3</sup>, antal salver 2.045 stk, antal boremeter 1.329.250 bm, mengde sprengstoff 1.636.000 kg.   


Skanska har entreprisa på Kvivstunnelen og Mesta AS dei 3 andre tunnelane.  
[[Skanska]] hadde entreprisa på Kvivstunnelen og M[[esta AS]] dei 3 andre tunnelane.  


På lenkja til kvar tunnel vert det lagt ut informasjon etterkvart som den er tilgjengeleg.
Planlegging og gjennomføring av rassikring og utbetring på eksisterande riksveg 651 frå Humberset til Geitvika låg under same prosjektorganisasjonen. Prosjektet bestod av: [[Hjartåbergtunnelen]], 3.495 m, oppgradering av Årsettunnelen, ca 240 m,ca 1 km sidevegar, gang og sykkelvegar og rasteplass ved Hjartåelva.


<googlemap version="0.9" lat="62.000582" lon="6.466141" type="map" zoom="11">
Vegen vart opna av statsråd Liv Signe Navarsete i september 2012.
</googlemap>
 
==Bilde frå planleggingsperioda, Austefjorden==
<gallery>
Bilde:Kalvatn (Volda) mot A.JPG|Kalvatn. 2008
Bilde:Nes Eidsbotn juli 2009, sett frå Skaphornet.JPG|Nes Eidsbotn juli 2009, sett frå Skaphornet‎
Bilde:Damfoss Langvatn juli 2009, sett frå Skaphornet.JPG|Damfoss Langvatn juli 2009, sett frå Skaphornet    ‎
Bilde:Geitvik Langvatn juni 2009, sett frå Middagshornet.JPG|Geitvik Langvatn juni 2009, sett frå Middagshornet‎  ‎
Bilde:Sunndal_(Volda)_og_Nesbygda_mot_E.JPG|Sundal Nesbygda. 2007
Bilde:Austefjorden_vestover_fra_Gjersdalshornet.jpg|Austefjorden. 2007
Bilde:Fyrde sett frå Lissjeeidskyrkja 2005.JPG|Fyrde med omliggande bygdelag og seks setrar sett frå Lissjeeidskyrkja 2005
</gallery>
 
==Bilde frå anleggstida, Austefjorden==
<gallery>
Bilde:Klargjering til påhogg Kalvatn, sett frå Skaphornet.JPG|Klargjering til påhogg Kalvatn, sett frå Skaphornet 
Bilde:Kalvatn_(Volda)_mot_SE.JPG|Kalvatn. 2009
Bilde:Eidsnakken (Volda) mot E.JPG|Kalvatn. 2009
Bilde:Rett før klargjering til påhogg Eidsbotnen, sett frå Skaphorne.JPG|Rett før klargjering til påhogg Eidsbotnen, sett frå Skaphornet 
Bilde:Eidsbotnen juli 2010, sett frå Skaphornet.JPG|Eidsbotnen juli 2010, sett frå Skaphornet
Bilde:Kalvatn, to måtar å setje merke etter seg, juni 2010, sett frå Sundalsnipa.JPG|Kalvatn, to måtar å setje merke etter seg, juni 2010, sett frå Sundalsnipa
Bilde:Fyrde og påhogg i Fyrdsvikane juni 2010, sett frå Sundalsnipa.JPG|Fyrde og påhogg i Fyrdsvikane juni 2010, sett frå Sundalsnipa
Bilde:Austefjorden, Fyrdsberget til høgre juli 2010, sett frå Sundalsnipa.JPG|Austefjorden, Fyrdsberget til høgre juli 2010, sett frå Sundalsnipa
Bilde:Eidsbotnen Kalvatn juli 2010, sett frå Skaphornet.JPG|Eidsbotnen Kalvatn juli 2010, sett frå Skaphornet 
</gallery>


==Lenker==
==Lenker==
Linje 33: Linje 56:
* [http://www.vegvesen.no/binary?id=6355 Orienterande framdriftsplan om bygginga av Kvivsvegen på vegvesen.no] (henta 10.12.2009)
* [http://www.vegvesen.no/binary?id=6355 Orienterande framdriftsplan om bygginga av Kvivsvegen på vegvesen.no] (henta 10.12.2009)


==Kjelder:==
==Kjelder==
*[https://www.firda.no/nyhende/kvivsvegen-er-opna/s/1-51-6249297 Avisa Firda] 22. september 2012
*Statens vegvesens prosjektkontor på Fyrde.
*Statens vegvesens prosjektkontor på Fyrde.
*Frøysadal, Øystein 1968: Fjellnamn i Hordaland og Sogn og Fjordane. Namn i fjellet, Samlaget, s 77.
*Frøysadal, Øystein 1968: Fjellnamn i Hordaland og Sogn og Fjordane. Namn i fjellet, Samlaget, s 77.
Linje 41: Linje 65:
{{reflist}}
{{reflist}}


[[Kategori: Hornindal kommune]]
{{artikkelkoord|62.0087538|N|6.4706054|Ø}}
[[Kategori:Veger i Volda kommune]]
 
[[Kategori: Hornindal]]
[[Kategori: Volda kommune]]
[[Kategori: Austefjorden (Volda)]]
[[Kategori:Kvivsvegen]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}

Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 07:09

Hans Strøm: Kart over Austefjorden 1762 syner vegen over Kviven på den tida.

Kvivsvegen vert det kalla veganlegget som frå 2009 vart bygd i Austefjorden i Volda kommune, Møre og Romsdal og i Hornindal kommune i Nordfjord, Sogn og Fjordane. Anleggsområde var frå Geitvika i Austefjorden, Volda kommune, og til Grodås, Hornindal kommune. Før veganlegget er heilt ferdig skal det utførast forbetringar mellom Grodås og kryss ved Riksveg 15 (Kjøsbru). Sameleis på riksveg 651 frå Volda til Geitvika. Da hovuddelen av veganlegget var ferdig i 2012, vart det fergefritt og kortare samband mellom Søre Sunnmøre og riksveg 15 austover eller Europaveg 39 sørover.

Kvivsvegen har namn etter fjellet Kviven. Det er 1027 moh. og ligg på grensa mellom Volda og Hornindal. Truleg kjem namnet av verbet kvive, som tyder suse eller kvine. Då er det nok vinden på toppen som det vert utleida frå.

Den historiske Kvivsvegen

Skaret i Kviven har vore ferdsleveg mellom bygdene i Austefjorden, Hjørundfjorden og over til Hornindal i fleire hundre år. Gjennom tidene har der gått transportar av mange slag. Det var krøterdrifter, spelemenn, ljåsmedar med sine bører og ikkje å forgløyme friarar. Det var så seint som på 1960-talet at den siste karen frå Hornindal gjekk over fjellet her for å fri til ei Voldajente.[1]

At ferdslevegen har vore viktig forstår ein når Hjørundfjord kommunestyre alt i 1874 løyvde pengar for å utbetra vegen første gongen. I 1884 løyvde kommunestyra i Hornindal, Hjørundfjord og Volda pengar til vidare utbetring.

I 1926 var samferdslekomiteen i Osdalen for å orientera seg om veg sørover til Nordfjord. Foto frå då viser at mange har hatt interesse av saka. Etter den tid har mange linjeval vore framme i diskusjonen.

Regjeringsvedtak i 1999 sa at den framtidige riksvegen skal gå i tunnel under Kviven.[2] Då hadde kommunane Stryn, Hornindal, Volda og Ørsta garantert for 49 mill. kr til prosjektet og begge fylkestinga gått inn for Kviven som framtidig stamvegline og Europaveg 39.

Den nye vegen

Anleggsdrifta starta i 2009. Frå nord går fyrste tunnelen frå Geitvika, Fyrdsbergtunnelen, den er 1125 m lang. Damfosstunnelen er 170 m lang. Kalvatntunnelen er 1600 m og Kvivstunnelen som den lengste er 6490 m. Etter vegvesenet sin framdriftsplan vart 3245 m drive frå Grodås og 3245 m frå Kalvatn. Det skulle byggast ca 7800 ny veg på traseen. Dertil kjem ny veg i samband med kryss til eksisterande vegar.

Kvivsveganlegget er eit stort anlegg med berekna kostnad 1,04 mrd. 2008-kr. Anlegget vart styrt frå Statens vegvesens prosjektkontor på Fyrde. Oddbjørn Pladsen var prosjektleidar, han var vel kjend i dette området etter fleire store prosjekt. (Kontoret på Fyrde hadde og anlegget Bjørke - Leira og utviding av riksveg 60 Hellesylt mot Stranda.)

På kvar tunnelstuff var det ca 10 mann i arbeid pr. skift. Det var 3 skift og 4 tunnelstuffar, altså ca 120 mann som arbeidde ute. Byggherren, Statens vegvesen, hadde ca 10 mann og ledelse og entreprenørar ca 20 mann. Totalt var det dermed rundt 150 som var i arbeid på staden. Byggherre og entreprenørar hadde og folk som sat andre stader.

Berekna spesifikasjonar til dei fire nemnde tunellane på Kvivssveganlegget; totalt volum fast fjell 696 950 m3, laus masse på bil 1.182.510 m3, utlagt masser i veg 985.425 m3, antal salver 2.045 stk, antal boremeter 1.329.250 bm, mengde sprengstoff 1.636.000 kg.

Skanska hadde entreprisa på Kvivstunnelen og Mesta AS dei 3 andre tunnelane.

Planlegging og gjennomføring av rassikring og utbetring på eksisterande riksveg 651 frå Humberset til Geitvika låg under same prosjektorganisasjonen. Prosjektet bestod av: Hjartåbergtunnelen, 3.495 m, oppgradering av Årsettunnelen, ca 240 m,ca 1 km sidevegar, gang og sykkelvegar og rasteplass ved Hjartåelva.

Vegen vart opna av statsråd Liv Signe Navarsete i september 2012.

Bilde frå planleggingsperioda, Austefjorden

Bilde frå anleggstida, Austefjorden

Lenker

Kjelder

  • Avisa Firda 22. september 2012
  • Statens vegvesens prosjektkontor på Fyrde.
  • Frøysadal, Øystein 1968: Fjellnamn i Hordaland og Sogn og Fjordane. Namn i fjellet, Samlaget, s 77.
  • Standal, Ragnar 1996: Vegar før vegar var II. Fjelleier på Sunnmøre og i Romsdal s. 12-13.

Noter

  1. Sunnmørsposten 9.12.2009
  2. Sogn og Fjordane fylkesleksikon (10.12.2009)


Koordinater: 62.0087538° N 6.4706054° Ø