Løytnant: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Løytnant''' er den nest laveste offisersgraden i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der ''sekondløytnant'' tilsvarte dagens ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|22. Kronprins Olav - no-nb digifoto 20160111 00012 bldsa pk kgl0066.jpg|Kronprins Olav i løytnantsuniform for infanteriet.|Gustav Borgen|1924}}
'''[[Løytnant]]''' er den nest laveste [[militære grader|offisersgraden]] i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der ''sekondløytnant'' tilsvarte dagens [[fenrik]], mens ''premierløytnant'' tilsvarer dagens løytnantsgrad. I alle våpengrener står den over graden fenrik. Neste grad oppover i rangordninga er i [[Hæren]] [[kaptein]]/[[rittmester]], i [[Luftforsvaret]] kaptein og i [[Sjøforsvaret]] [[kapteinløytnant]].
'''[[Løytnant]]''' er den nest laveste [[militære grader|offisersgraden]] i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der ''sekondløytnant'' tilsvarte dagens [[fenrik]], mens ''premierløytnant'' tilsvarer dagens løytnantsgrad. I alle våpengrener står den over graden fenrik. Neste grad oppover i rangordninga er i [[Hæren]] [[kaptein]]/[[rittmester]], i [[Luftforsvaret]] kaptein og i [[Sjøforsvaret]] [[kapteinløytnant]].


Linje 4: Linje 5:


Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[kaptein]]er.
Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[kaptein]]er.
Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret ''to stjerner'' og i Sjøforsvaret ''en stripe og en galon''.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Linje 9: Linje 12:
* {{WP-lenke|Løytnant|nb}}.
* {{WP-lenke|Løytnant|nb}}.


[[Kategori:Militærvesen]]
[[Kategori:Militære grader]]

Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 14:17

Kronprins Olav i løytnantsuniform for infanteriet.
Foto: Gustav Borgen (1924).

Løytnant er den nest laveste offisersgraden i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der sekondløytnant tilsvarte dagens fenrik, mens premierløytnant tilsvarer dagens løytnantsgrad. I alle våpengrener står den over graden fenrik. Neste grad oppover i rangordninga er i Hæren kaptein/rittmester, i Luftforsvaret kaptein og i Sjøforsvaret kapteinløytnant.

Navnet på graden kommer fra fransk lieutenant, som betyr 'stedfortreder'. I eldre norske kilder forekommer skrivemåtene lieutenant, leutnant og løitnant.

Da graden stabssersjant ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble kapteiner.

Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret to stjerner og i Sjøforsvaret en stripe og en galon.

Litteratur og kilder