Løytnant: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[kaptein]]er. | Da graden [[stabssersjant]] ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble [[kaptein]]er. | ||
Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret ''to stjerner'' og i Sjøforsvaret ''en stripe og en galon''. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
Linje 10: | Linje 12: | ||
* {{WP-lenke|Løytnant|nb}}. | * {{WP-lenke|Løytnant|nb}}. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Militære grader]] |
Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 14:17
Løytnant er den nest laveste offisersgraden i alle våpengrener i Norge. Fram til 1930 var det en todelt grad, der sekondløytnant tilsvarte dagens fenrik, mens premierløytnant tilsvarer dagens løytnantsgrad. I alle våpengrener står den over graden fenrik. Neste grad oppover i rangordninga er i Hæren kaptein/rittmester, i Luftforsvaret kaptein og i Sjøforsvaret kapteinløytnant.
Navnet på graden kommer fra fransk lieutenant, som betyr 'stedfortreder'. I eldre norske kilder forekommer skrivemåtene lieutenant, leutnant og løitnant.
Da graden stabssersjant ble fjerna i 1975 ble de fleste som hadde den gitt graden løytnant, mens de med lengst ansiennitet ble kapteiner.
Løytnantsdistinksjonene er i Hæren og Luftforsvaret to stjerner og i Sjøforsvaret en stripe og en galon.