Landsknekt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer|pikenérer]].
'''[[Landsknekt]]''' betegner for [[Norge]]s del en gruppe yrkesmilitære [[soldat]]er som fantes på [[1500-tallet]]. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] og [[kong]] [[Christian III]]. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde [[lavadel]]ig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra [[Tyskland|tyskspråklige områder]]. De var viktige for Christian IIIs erobring av [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]], og da samme konge inndro [[Kirkegods|kirkens jord]] her i landet, var det blant annet for å betale [[Leksikon:Besoldning|lønn]] som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av [[Leksikon:Pikenérer|pikenérer]].


[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig ved festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]].
[[Dansk]]e og [[lybsk]]e skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet [[høvedsmann]] [[Mogens Gyldenstierne]] til unnsetning da [[Akershus festning]] fra [[1531]] til [[1532]] var beleiret av [[Christian II]].<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.</ref> Under [[den nordiske sjuårskrigen]] var Akershus i [[1567]] [[Beleiringen av Akershus 1567|igjen under beleiring]], og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.<ref>Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.</ref> Det ble blodig ved festningen og oppover mot [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]].


=== Landsknekter ===
=== Landsknekter ===

Sideversjonen fra 23. mai 2018 kl. 19:55

Landsknekt betegner for Norges del en gruppe yrkesmilitære soldater som fantes på 1500-tallet. Særlig kjennes det landsknekter fra striden mellom erkebiskop Olav Engelbrektsson og kong Christian III. Erkebiskopen hadde flere, som for en stor del hadde lavadelig bakgrunn og liknende. Kongens landsknekter var i hovedsak vervet fra tyskspråklige områder. De var viktige for Christian IIIs erobring av Danmark og Norge, og da samme konge inndro kirkens jord her i landet, var det blant annet for å betale lønn som landsknekter gjorde krav på. Mot 1500-tallets slutt ble landsknekter avløst av pikenérer.

Danske og lybske skip med 6.000 landsknekter skal ha kommet høvedsmann Mogens Gyldenstierne til unnsetning da Akershus festning fra 1531 til 1532 var beleiret av Christian II.[1] Under den nordiske sjuårskrigen var Akershus i 1567 igjen under beleiring, og var i ferd med å gi tapt mot svenske angripere da 26 skip med landsknekter fra Tyskland gikk i land.[2] Det ble blodig ved festningen og oppover mot Ekeberg, hvor landsknektenes fremferd skal være opphav til navnet Svenskesletta.

Landsknekter

I fiksjon:

Mulige landsknekter

Referanser

  1. Tschudi-Madsen & Moberg 1999:37-38.
  2. Tschudi-Madsen & Moberg 1999:39-40.

Litteratur