Lars Christensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. apr. 2017 kl. 16:19 av PaulVIF (Samtale | bidrag) (Andre verdenskrig)
Hopp til navigering Hopp til søk

Lars Christensen (født 6. april 1884 i Sandar i Vestfold, død 10. desember 1965 i New York) var en norsk hvalfangstreder og konsul for Danmark i Sandefjord. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis og deltok selv på fire av dem.

Bakgrunn

Lars Christensen var sønn av skipsreder og verftseier Christen Christensen og Augusta Frederikke Christensen (1851–1988). Han ble i 1910 gift 1910 med Ingrid Dahl (født 10. oktober 1891, død 13. januar 1976), datter av skipsreder Thor Dahl og Alfhild Freng.

Virke

Han begynte som skipsreder i Sandefjord 1906, og var fra 1909 aktiv i norsk hvalfangst. Fra 1920 i ledelsen for A/S Thor Dahl, flere andre hvalfangstselskaper og Framnæs Mek. Værksted.

Han utrustet flere vitenskapelige ekspedisjoner, primært for å utforske hvalforekomster i Sørishavet, bl.a. Norvegia-ekspedisjonene (1927-1931, hvor den første annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927, og den andre Peter I Øy 2. februar 1929 og Torshavn-ekspedisjonene (1931-1937). Han deltok selv i fire Antarktis-ekspedisjoner. I 1939 sto han bak den norske annekteringen av Dronning Maud Land. Det høyeste punktet på Peter I Øy på 1 640 moh. ble oppkalt etter hem: Lars Christensentoppen.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig var Christensen knyttet til den norske ambassade i Washington som finansråd, og han satt i rådet for Nortraship og var formann i Nortraships hvalfangstkomité. Han arbeidet for dde norske sjømennenes beste og bekostet blant annet sjømannskirken i San Pedro utenfor Los Angeles i California.

Samfunnsbidrag

RS 83 «Lars Christensen» fra 1972 under seilas fra Kristiansund til Sortland. Den var i tjeneste til 2007 og reddet 49 liv.

Han ytet flere store bidrag til kulturelle og humanitære formål, blant annet Hvalfangstmuseet og Hvalfangstmonumentet i Sandefjord og SjøfartsmuseetBygdøy i Oslo.

Litteratur

Han skrev bl.a. Such is the Antarctic (1935) og Min siste ekspedisjon til Antarktis 1936–37 (1938).

Kilder