Lars Jensen (1784–1852): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(formatering og justering av innleiinga)
Linje 1: Linje 1:
Lars Jensen (1784-1852) var husmannsson frå Biri. Han kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan Hieronymus Heyerdahl hadde oppretta på Toten, og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular.  Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud.   Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning. Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med enka på Tande, og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden Vesleringsaker, og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker.
'''[[Lars Jensen (1784-1852)|Lars Jensen]]''' (fødd 1784, død 1852) vaks opp som husmannsson på [[Biri]], men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå [[Hedmark]]. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker.  
 
Han kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular.  Lars Jensen kom til [[Ringsaker]] i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud. Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning.  
 
Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker.
   
   
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen.  Medan han sat på Stortinget kjempa han for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta Strand Brænderi i 1843, og han var med på å etablere Ringsaker sparebank i 1847.
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen.  Medan han sat på Stortinget, kjempa han for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta [[Strand Brænderi]] i 1843, og han var med på å etablere [[Ringsaker Sparebank]] i 1847.
 


Meir detaljert litteraturliste kjem seinare:  
Meir detaljert litteraturliste kjem seinare:  
- Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av Oluf Kolsrud 1925
*Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av Oluf Kolsrud 1925
- Lindstøl 1914
*Lindstøl 1914
- Vanem 1980
*Vanem 1980
 
{{DEFAULTSORT:JENSEN, LARS}}
 
[[Kategori:Personer fra Biri kommune]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]

Sideversjonen fra 7. okt. 2010 kl. 08:55

Lars Jensen (fødd 1784, død 1852) vaks opp som husmannsson på Biri, men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå Hedmark. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker.

Han kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan Hieronymus Heyerdahl hadde oppretta på Toten, og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular. Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud. Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning.

Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med enka på Tande, og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden Vesleringsaker, og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker.

Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Medan han sat på Stortinget, kjempa han for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta Strand Brænderi i 1843, og han var med på å etablere Ringsaker Sparebank i 1847.


Meir detaljert litteraturliste kjem seinare:

  • Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av Oluf Kolsrud 1925
  • Lindstøl 1914
  • Vanem 1980