Lars Jensen (1784–1852): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lars Jensen (1784-1852)|Lars Jensen]]''' (fødd 10/7 1784 på [[Mælum (Biri)|Mælum]] på [[Biri]], død 8/7 1852 i [[Ringsaker]]) vaks opp som husmannsson på [[Biri]], men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå [[Hedmark]]. Han dreiv samstundes privat lærarskule i [[Ringsaker]].  
'''[[Lars Jensen (1784-1852)|Lars Jensen]]''' (fødd 10/7 1784 på [[Mælum (Biri)|Mælum]] på [[Biri]], død 8/7 1852 i [[Ringsaker]]) vaks opp som husmannsson på [[Biri]], men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå [[Hedmark]]. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker.  


Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skolelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular.  Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskole på Steinsrud. Denne skolen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning.  
Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skulelærarseminaret som residerande kapellan [[Hieronymus Heyerdahl (1773–1847)|Hieronymus Heyerdahl]] hadde oppretta på [[Toten]], og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular.  Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskule på Steinsrud. Denne skulen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning.  


Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskolen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skolen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skolen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskoleordninga i Ringsaker.
Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med Agnete Andersdotter, enka på [[Tande]], og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskulen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skulen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden [[Vesleringsaker]], og tok skulen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskuleordninga i Ringsaker.
   
   
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Medan han sat på Stortinget, kjempa han for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta [[Strand Brænderi]] i 1843, og han var med å etablere [[Ringsaker Sparebank]] i 1847.
Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot embedsstanden. Men han hevdet også nasjonale krav. Hans stivhet overfor motpartens argumenter og hans hårdhet i uttrykkene gjorde ham til en av partiets innpiskere, så at hans innflytelse partidannelsen i Stortinget blev ganske stor."


Medan han sat på Stortinget, kjempa han og for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta [[Strand og Veldre brennerier|Strand Brænderi]] i 1843, og han var med på å etablere [[Ringsaker Sparebank]] i 1847.


Meir detaljert litteraturliste kjem seinare:
== Kjelder og litteratur ==
*Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av Oluf Kolsrud 1925
 
*[[Halvdan Koht|Koht, Halvdan: "Lars Jensen", i [[Norsk biografisk leksikon]] I, bind VI, Oslo 1934.
*Efterlatte optegnelser av rektor J. Jørgensen. Utgitt av [[Oluf Kolsrud]] 1925
*Lindstøl 1914
*[[Halvdan Koht|Koht, Halvdan]]: "Lars Jensen", i [[Norsk biografisk leksikon]] I, bind VI, Oslo 1934.
*Vanem 1980
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016#&struct=DIV446 Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 1ste bind, Biografier, 1ste del, Kristiania 1914, s. 442-443]
*Vanem, Jørgen: Lars Jensen, kirkesanger og lærer i Ringsaker fra 1810 til 1852. Ringsaker historielag, årbok 1980


{{DEFAULTSORT:JENSEN, LARS}}
{{DEFAULTSORT:JENSEN, LARS}}


[[Kategori:Biri]]
[[Kategori:Biri]]
[[Kategori:Personer fra Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Fødsler i 1784]]
[[Kategori:Dødsfall i 1752]]

Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 11:55

Lars Jensen (fødd 10/7 1784 på MælumBiri, død 8/7 1852 i Ringsaker) vaks opp som husmannsson på Biri, men avanserte til gardbrukar og stortingsmann frå Hedmark. Han dreiv samstundes privat lærarskule i Ringsaker.

Han var son av husmannsfolka Jens Haraldsen og Anne Olsdotter. Jensen kom inn på skulelærarseminaret som residerande kapellan Hieronymus Heyerdahl hadde oppretta på Toten, og vart uteksaminert herifrå i 1807. Da var han kvalifisert til å arbeide som lærar ved faste skular. Lars Jensen kom til Ringsaker i 1810, og vart lærar ved regimentskrivar Heyerdahls privatskule på Steinsrud. Denne skulen utdanna lærarar, men lærarane skulle også kunne gjera teneste som klokkarar etter avslutta utdaning.

Jensen vart tilsett som klokkar i Ringsaker i 1816, og som kyrkjesongar eit par år seinare. Han gifta seg med Agnete Andersdotter, enka på Tande, og dermed vart han gardbrukar her. Han dreiv den private lærarskulen etter Heyerdahl vidare, og flytta denne skulen til Tande. I tillegg tok han i mot yngre privatelevar; og den praktisk-pedagogiske opplæringa fekk lærarstudentane ved å undervise dei yngre elevane. I 1835 kjøpte Jensen skrivargarden Vesleringsaker, og tok skulen med seg hit. Jensen dreiv eit verdfullt undervisningstilbod som supplerte omgangsskuleordninga i Ringsaker.

Lars Jensen sat i formannskapet i Ringsaker hovudsokn i periodane 1837-1839, og 1841-1845. I perioden 1833 til 1845 var han stortingsrepresentant for Hedmarkens amt, og ved alle dei ordinære stortingssamlingane i denne perioden var han medlem av kyrkjekomiteen. Halvdan Koht skriv om Jensen: "Det var bonde-opposisjonen som bar ham frem, og han blev en av dens ledende menn på Stortinget. Han var en av de bonde-representanter som lettest forstod å sette seg inn i tingets arbeidsmaskineri, og samtidig var han en av de mest konsekvente i bondepolitikkens nærmeste formål: sparekravene og kampen mot embedsstanden. Men han hevdet også nasjonale krav. Hans stivhet overfor motpartens argumenter og hans hårdhet i uttrykkene gjorde ham til en av partiets innpiskere, så at hans innflytelse på partidannelsen i Stortinget blev ganske stor."

Medan han sat på Stortinget, kjempa han og for at det skulle bli gunstigast moglege vilkår for brennevinsbrenning på bygdene. Lars Jensen var ein av dei 20 interessentane som starta Strand Brænderi i 1843, og han var med på å etablere Ringsaker Sparebank i 1847.

Kjelder og litteratur