Lars Kagg: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Lars Kagg''' (født 1. mai 1595, død 19. november 1661 i Stockholm), svensk greve, politiker og militær. Allerede som fjortenåring ble han antatt til hoffet av [[Karl XI|Karl XIs]...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lars Kagg''' (født 1. mai 1595, død 19. november 1661 i Stockholm) | <onlyinclude>'''[[Lars Kagg]]''' (født 1. mai 1595, død 19. november 1661 i Stockholm) var en svensk greve, politiker og militær. </onlyinclude> | ||
Allerede som fjortenåring ble han antatt til hoffet av [[Karl XI|Karl XIs]] dronning Christina, og i 1611 fulgte han kronprins Gustav Adolfs arme til Småland. Senere tjenestegjorde han ved prinsen av Oraniens garde og ved kurfyrsten av Pfalz tropper. Han avanserte raskt, og ble i 1626 visestattholder i Narva og Ivangorod. | <onlyinclude>Allerede som fjortenåring ble han antatt til hoffet av [[Karl XI|Karl XIs]] dronning Christina, og i 1611 fulgte han kronprins Gustav Adolfs arme til Småland. Senere tjenestegjorde han ved prinsen av Oraniens garde og ved kurfyrsten av Pfalz tropper. Han avanserte raskt, og ble i 1626 visestattholder i Narva og Ivangorod. </onlyinclude> | ||
Kagg ble oberst og regimentsjef i Sverige, senere kommandant i Brandenburg av der Havel og i 1632 ble han guvernør over byen Magdeburg. Samme år ble han også generalmajor under hertugen av Lüneburg. I 1635 ble han generalmajor ved den svenske hæren i Preussen, og samtidig sjef for Vestgöta regiment. Han ble friherre i 1651, greve i 1653 og feltmarskalk i 1648. Fra 1660 var han riksmarskalk i Sverige, og han ledet det svenske angrepet på Halden i 1660 til tross for sin høye alder og svake helse. Etter seks ukers beleiring ble angrepet gitt opp. | <onlyinclude>Kagg ble oberst og regimentsjef i Sverige, senere kommandant i Brandenburg av der Havel og i 1632 ble han guvernør over byen Magdeburg. Samme år ble han også generalmajor under hertugen av Lüneburg. I 1635 ble han generalmajor ved den svenske hæren i Preussen, og samtidig sjef for Vestgöta regiment. </onlyinclude> Han ble friherre i 1651, greve i 1653 og feltmarskalk i 1648. Fra 1660 var han riksmarskalk i Sverige, og han ledet det svenske angrepet på Halden i 1660 til tross for sin høye alder og svake helse. Etter seks ukers beleiring ble angrepet gitt opp. | ||
==Kilder == | |||
* Svensk wikipedia http://sv.wikipedia.org/wiki/Lars_Kagg | * Svensk wikipedia http://sv.wikipedia.org/wiki/Lars_Kagg | ||
* Store norske leksikon | * Store norske leksikon | ||
* C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720. | * C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720. | ||
{{DEFAULTSORT:Kagg, Lars}} | |||
[[kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Sverige]] | |||
[[Kategori:Bohuslän]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1595]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1661]] |
Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 09:26
Lars Kagg (født 1. mai 1595, død 19. november 1661 i Stockholm) var en svensk greve, politiker og militær.
Allerede som fjortenåring ble han antatt til hoffet av Karl XIs dronning Christina, og i 1611 fulgte han kronprins Gustav Adolfs arme til Småland. Senere tjenestegjorde han ved prinsen av Oraniens garde og ved kurfyrsten av Pfalz tropper. Han avanserte raskt, og ble i 1626 visestattholder i Narva og Ivangorod.
Kagg ble oberst og regimentsjef i Sverige, senere kommandant i Brandenburg av der Havel og i 1632 ble han guvernør over byen Magdeburg. Samme år ble han også generalmajor under hertugen av Lüneburg. I 1635 ble han generalmajor ved den svenske hæren i Preussen, og samtidig sjef for Vestgöta regiment. Han ble friherre i 1651, greve i 1653 og feltmarskalk i 1648. Fra 1660 var han riksmarskalk i Sverige, og han ledet det svenske angrepet på Halden i 1660 til tross for sin høye alder og svake helse. Etter seks ukers beleiring ble angrepet gitt opp.
Kilder
- Svensk wikipedia http://sv.wikipedia.org/wiki/Lars_Kagg
- Store norske leksikon
- C. O. Munthe: Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720.