Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt småfiksing)
(ny kategori)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' (født [[1787]] på [[Kongsberg]], død [[1856]] i [[Skedsmo]] [[1856]]) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev garveri på [[Toten]] fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han eiendommen.
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' (født [[1787]] på [[Kongsberg]], død [[1856]] i [[Skedsmo]]) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev garveri på [[Toten]] fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han eiendommen.


Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  
Linje 22: Linje 22:
[[Kategori: Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Personer fra Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Personer fra Kongsberg kommune]]
[[Kategori: Personer fra Kongsberg kommune]]
[[Kategori: Garvere]]

Sideversjonen fra 7. nov. 2012 kl. 10:58

Lars Peter Selboe (født 1787Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.

Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.

I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.

Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.

Litteratur